Det store spørsmålet, spesielt for Solvang- og Smeby-folk, er Klukhagans videre framtid. Bevaring som rekreasjon for dyr og mennesker eller utbygging for vekst av folketall og lønnsomhet for utbygger og kommune? For det første; Klukhagan er allerede bebodd. Rett og slett kapret, opparbeidet og innredet av skapninger som naturlig hører til der. I tillegg besøkt, året rundt, av … (Les mer...)
Juksetimen!
Tiden flyr, kanskje aller fortest for oss som har levd en stund. Strengt tatt er jo tidstempoet det samme over hele fjøla, men har det vært mange nok bursdagsfeiringer, kjennes det som turboen har økt i takt med åra som har gått. Jeg liker det ikke når verken brems eller revers funker. Det går rett og slett bare strake veien med år som bygger på år, enten en vil eller ikke. … (Les mer...)
Jetspett eller Kopskalle?
«Jetspett, tullfjøl, gapatrost og sladrekjerring» Jaggu meg, kjært barn og slik. En må vel strengt tatt ha passert en viss alder for å «komma hau» dissa betegnelsene. Sjøl «kjæm je hau dom ælle i hop». Det var nemlig en som kalte meg «Gapspett», her om dagen. Eller var det Jetspett? Jeg blir fort litt satt ut av slik kjapp omtale. Men altså, det var sagt i all … (Les mer...)
Snuppa mi
«En må ha baller for å si fra om slikt». Ei forklarte det sånn om hvorfor hun hadde valgt å være tyst angående en personlig opplevd metoo-sak. Det må være lov å både le og riste litt på hodet av metaforen hun brukte. På lik linje med hun som i en lignende sak sa – jeg tok det som en mann. Det er strengt tatt helt umulig som kvinne og en rar màl. Forunderlig også, for sant å … (Les mer...)
Et døgn i Liverpool
En sommer for noen år siden var jeg i Liverpool. Beatles var jo selvfølgelig tema, så Caver`n og «Beatles» ble besøkt. Det er lett å la seg rive med i det -Help, -She Loves You og -Yesterday, strømmet gjennom et trangt kjellerlokale. Fortiden innhenter en og lykken over flashback`et gjorde at jeg sang med på gamle innøvde tekster. Broren min og jeg prøvde oss nemlig som … (Les mer...)
Harryhandel………
Så dro jeg igjen. Reiste straka vegen til Charlottenberg. Det var lenge siden sist, så faren for å stemples som fast kunde, var relativt liten. Likevel, 28 mil, tur/retur for påfyll av noen luksusforsyninger med litt lavere kg- eller literpris, ja det gnæg litt i kroppen. Hadde en hatt en aldri så liten snuslæppa som måtte fylles, kunne jo det vært saken. Eller at sig var … (Les mer...)
En bør aldri gå glipp av en anledning til å holde kjeft!
En bør aldri gå glipp av en anledning til å holde kjeft! Jeg leste disse orda her om dagen. Følte meg litt truffet og ser helt klart at mye ro har gått tapt i egen skravling. Helt samtidig som jeg gikk inn i min egen selvkritikk, kunne jeg lett anbefalt det samme til en mengde skravlere som synes egen røst klinger vakrere enn vakrest. Men, en får begynne med seg sjøl. Tiden … (Les mer...)
Alle disse øyeblikkene!
Hva er det med denne tiden? Alle disse øyeblikkene som blir til dager, måneder og år. Det raser av gårde så fort at forrige bursdagstall ikke er tilvent før et nytt dukker opp. Det kjennes jo litt ekstra da, når bløtkaka skal bakes og dekoreres av egen feiring gang på gang. Tall er det lenge siden jeg dekorerte med. I år skrev jeg; - Jammen høl du deg godt. Skal en baka … (Les mer...)
Opp i ringa!
Katta har blitt lat. Ja, så makelig og lat en katt kan bli. Det kan selvfølgelig ha noe med varmen å gjøre, eller det kan være alderen. Eller psyken. Han har jo også mange «hatter» her i huset og dermed mange navn. Tigergutt, Pub - katt og Pus er noen av dem. Kontrastfullt og litt mye kanskje. Latskapen har i alle fall inntatt katteskinnet med det resultat at det ikke har … (Les mer...)
Avstandsforhold
Så satt jeg der. NSB skulle frakte meg til Gardermoen for en aldeles så liten Norwegian flight. Etterlengtede fridager i ukjent terreng var absolutt noe å glede seg til. NSB-glohet kaffe fra automaten er jo sånn passe, men i glede og forventning høyner - sånn middels til aldeles nydelig, på null komma niks. Flokken hjemme er vinket farvel med lovnad om både snapper og … (Les mer...)
Det var det…..
Sånn ja, vips så har den siste ungen flyttet ut. Det var det og epoken - fastboende barn i heimen, er definitivt over. Det er da styggendes rart når den som ble omtalt som babyen, ganske mye på overtid faktisk, og - er sistemann ut, flakser avgårde sånn helt på egenhånd. Hu har jo strengt tatt boltra seg bra og forhåpentlig hatt det... tja, hva skal man si… som plommen i … (Les mer...)
Det knakka på døra…….
Jeg kan ennå fornemme det bittelille sukket fra mora mi idet dama knakka på døra, åpna i samme sekund og trykka på send-tasten og dermed helt ukritisk fylte opp et slitt lyseblått 60-tallskjøkken...... med ord. Ytterst på en rød plaststol med et respatexbord foran seg, fikk nabodama en kopp kokekaffe og vipps så satt to forkledamer front mot front. Her skulle «sannheten» og … (Les mer...)