Tom og jeg går tur i Furuberget, ca. 1980 Jeg slet veldig med å forstå at Tom var borte for alltid. I tankene godtok jeg det på et vis. Men det var som om noen satt inni hodet mitt og ville ha meg til å tro at jeg var blitt lurt. Det var en stadig kamp: Jeg ville jo egentlig akseptere det, for da kunne jeg iallfall gå videre derfra. Tvilen rev og slet i meg. Jeg gikk fortapt … (Les mer...)
Tilbake til hverdagen
Så kommer hverdagen til meg. Jeg prøver å gjøre litt i huset, gå tur, se på TV, lese og sove. Det er stille rundt meg. Jeg har egentlig ikke lyst til å gjøre noe, bare ligge under dyna eller sløve på sofaen. Men inni meg bor det en ubehagelig uro. En voldsom smerte har festet seg i brystet og magen. Jeg gråter mye og roper på Tom. men han kan ikke høre meg. Det vet jeg, men … (Les mer...)
Bisettelsen
Mange av dere som leser bloggen min var selv til stede i krematoriet denne dagen, 2. mars 2007. Dere hadde deres egen opplevelse av sermonien, musikken og det som ble sagt. Jeg har fått høre at jeg virket veldig rolig. Noen trodde at jeg hadde tatt noe beroligende. Men nei, det gjorde jeg ikke. Jeg hadde med meg noe i lomma i fall jeg skulle trenge det. Men jeg hadde et ønske … (Les mer...)
En rebell i huset
Tom ble tidlig opptatt av forskjellige former for sport og fysisk aktivitet. Det aller første var fotball, fra før 3-årsalder. Helt fra starten var det Liverpool for ham, og som en god nr. 2, Ham-Kam. Far og sønn satt sammen foran tv'n og huiet og skrek om kapp når det var kamp. Og hver lørdag, helt fram til Tom døde, fulgte de med på tippinga sammen. Tom fikk etterhvert … (Les mer...)
Avskjedens time nærmer seg
Jeg vil nå gå tibake til dagene som fulgte etter at Tom kom tilbake til Hamar. Jeg klarte ikke å se Tom flere ganger. Jeg tok farvel med ham i Trondheim. Han var borte, og nå skulle han få sin grav på Hamar, i sin barndoms by. Det første som måtte gjøres, var å planlegge det praktiske rundt bisettelsen. Tom sin far og jeg hadde samtaler med begravelsesesbyrået og Humanetisk … (Les mer...)
Liten gutt, tøffe tider
Tom og Ole Andreas den første skoledagen på Prestrud skole i 1981. Det som hadde skjedd, var følgende: Noen eldre gutter hadde funnet plastkanner med væske inne på industriområdet nedenfor kornsiloen på Hamar vest. De slo alt sammen over på ei kanne og gjømte den unna. Et par dager senere skulle de prøve å tenne på innholdet. Da ble Tom med dem. Det endte så ille som det … (Les mer...)
Ulykken rammer
Jeg vil fortelle dere litt om Tom sin barndom. Tom var rund og god! Jeg syns allerede å ane det lett overbærende smilet som ble så karakteristisk for ham senere. I blomsterbedet i Sandvika. Tom og kameraten Tommy. Så søte! Som jeg har nevnt tidligere, var Tom helt fra starten en ganske rolig gutt. Han var ofte tankefull. Han elsket å bli lest for, høre på … (Les mer...)
Ingen tid for bitterhet
Da jeg var i Trondheim i 2006, viste Tom meg domkirka. Her er han foreviget av meg. Jeg er kjempeglad for at Tom tilbrakte den første delen av jula 2006 hjemme hos meg. Da jeg fulgte Tom på toget på Hamar og vi klemte hverandre til farvel, visste vi ikke at det var den aller siste gangen. Så bar det hjem til Trondheim, som han sa. Dette skulle bli Tom si siste … (Les mer...)
Å miste en bror
Når ei mor mister et barn, blir hun overveldet og ofte traumatisert av sorg og savn. Det er naturlig da at hele hennes tankeverden og følelser dreier seg om denne ene som ikke er her lenger. Alt annet blir uviktig og trivielt, og man har kanskje lyst til å rope. Hei, stopp verden! Barnet mitt lever ikke lenger! Jeg husker at jeg så meg rundt og reagerte på at alt … (Les mer...)
Skjebnesvangre dager på Svartlamon
Tom ved Nidelven stille. Jeg vil gå tilbake til de dagene da Aksel og jeg oppholdt oss i Trondheim og bare ventet på å komme inn i leiligheten til Tom for å pakke sakene hans. Vi ventet også på noe annet, nemlig svar på den foreløpige obduksjonsrapporten. Da det kom, lød det på forgiftning. Utenfor puben Ramp hadde jeg hørt en av guttene der si at han trodde at Tom hadde … (Les mer...)
Drøm eller virkelighet?
Nå fulgte ei rar tid. Jeg følte meg ikke som en virkelig del av verden og det som skjedde rundt meg. Alt var så fullt av motsigelser og hemmeligheter. Jeg svevde i mitt eget univers. Alt dreide seg om Tom. Drømmen Drøm: Noen viser meg et bilde med en del mennesker på. En sier:"Var ikke Tom også med der"? Da jeg ser nærmere etter, ser jeg en mørk profil som stikker fram. … (Les mer...)
Surrealistiske dager
Da jeg etter lang betenkningstid bestemte meg for å blogge om dette temaet, var det en selvfølge at jeg skulle være dønn åpen og ærlig. Ikke slik at jeg avslører alt, men at det jeg skriver er sannferdig. Noen syns at jeg er modig, men jeg kan ikke annet. Enkelte blir kanskje provosert over at jeg skriver om død og sorg. Viktig for meg er at jeg får utallige positive … (Les mer...)