Mørketida

Januar er preget av mørketid. Antall minutter hvor det er lyst på dagen varierer etter hvor i landet du er. Noen blir svært preget av mørket og andre merker ikke store forskjellen. I naturen gir mørket en helt spesiell stemning, både av spenning og glede.

På Svalbard er det mørkt døgnet rundt på denne tida. Det vil si at det er ikke helt mørkt. Så langt nord er lysrefleksjonen naturen byr på så mye skarpere – til alle årstider. På vinteren kan en skimre blåtonenes ulike nyanser på himmelen, omslynget av nattemørket. Rett som det er kan en lett la seg fascinere av både nordlysets lek på himmelen, månens lys og stjernenes glimt som glir over åser, fjell og sjø og skaper en utrolig stemning. Det er likevel så mørkt at det fremskaper en viss spenning når en er langt fra tettsteder og folk.

Fangst

På denne øya i nord er det lange fangsttradisjoner på både hval, isbjørn, rev, reinsdyr og rype. De første nordmenn overvintret først i 1895 som fangstmenn, mens både nederlendere og engelskmenn hadde vært aktive en god stund før det. På øya i dag er det mulig å jakte rev, rype og reinsdyr, og i likhet med fastlands-Norge er det klare regler for dette. På vinterhalvåret er det mulig å drive med revefangst. En må søke særskilt og noen få fastboende får tildelt tillatelse til x antall feller som en setter ut og passer på.

Hva var lyden?

En vinternatt skulle vi ut og sjekke disse revefellene for mulig fangst. Det var en mørk dag. Litt overskyet så hverken stjerner eller blåtoner kunne skimtes fra oven. Vinden var til stede, men ikke så ille, så opplevelsen av kulda var helt grei. Vi pakket oss godt inn i scooterdressen, hjelm, briller, ullklær og varme votter og skotøy, og suste bortover slettene mot den første fella. Duren fra motoren på snøscooteren dominerte opplevelsen da øyet ikke fanget noe annet enn total mørke, utenom noen få meter fremfor oss, hvor lyset fra scooteren viste vei.

Stedet hvor fella ble plassert nærmet seg og vi saknet farten. Spenningen steg merkbart, men ingen av oss sa noe. Begge visste faren for isbjørn var til stede når det var fangst i nærheten, og det var lite mulighet til å oppdage isbjørnen før vi nærmet oss. Lyset fra scooteren skimtet fella. JA, det var fangst i den!

En ekstra runde rundt fangsten for å se etter bjørnen er klokt, og det var spor, men ikke helt inntil fella. Isbjørnen hadde vært i nærheten, og kanskje vi hadde avbrutt nysgjerrigheten på et mulig måltid. En av oss satt vakt og kikket rundt etter beste evne, mens den andre fikk reven løs fra fella. Hysj, hørte du noe?

En ny runde med scooteren for å se etter bjørnen. Ingenting var i vår synsvidde, men hørte vi ikke noe da? Jo, der var lyden igjen. En svak lyd av noe, uten at vi helt klarte å definere hva det var. Var det isbjørn? Eller var det vår fantasi?

Eller kanskje et reinsdyr eller en liten rev som luktet sin venn? Ja, det lurer vi på den dag i dag, men spennende var det, og en flott, liten polarrev i fellen ble det.