Ordentlig langtur – del 2 av Mustang trail race, Nepal

Etappe 2 av løpet: fra Tsaile til Ghami
Løpets andre dag skulle ha en løpedistanse på ca 28 kilometer, hvor vi skulle løpe 2202 meter med stigning og 1694 meter nedover. Tsaile ligger på 3 062 m.o.h.

Sermonidag
I dag var det en ordentlig langtur. Løpet startet kl 07:45 på morgenen og jeg var i mål 8,25 timer senere. Midt på dagen, på kontrollpost, stoppet de tiden for løpet og vi tok over 100 bratte trappetrinn oppover fjellsiden til et hule i fjellet.

Hulen var dekorert med flagg i alle regnbuens farger, noe som de lokale mener beskytter mot spøkelser og onde ånder. Hulen var stor og i flere etasjer, og vi krabbet i gangene som var dekorert med malerier, flagg og stearinlys. Buddha-figuren var i sentrum og denne dagen ble den spesielt tilbedt med lys og stille bønn.

Geitene i landsbyen var blitt solgt for å være mat til en annen landsby i forbindelse med en festival. Geiter er festmat, men for en sterk troende buddist er det å ta livet av et dyr hellig, og de ba derfor Buddha om tilgivelse for de geitene som denne dagen måtte bøte med sitt liv.  Damene satt på et stengulv og tilberedte mat og Black tea, og fra en kilde i fjellet rant det klart og rent vann. Stemningen var rolig, sindig og vennlig. En følte seg velkommen.

«Namaste»
Fasinerende hvordan hele landsbyen var samlet, gikk opp og ned disse bratte trappene som vi går fra rom til rom i våre vestlige hus. Alle var så blide og vennlige mot oss «vestlige» som kom undrende oppover fjellsiden, og både ung og gammel hilste oss med  et vennligsinnet «Namaste».

For ei jente med litt høydeskrekk var trappene en utfordring, men slike utfordringer må en jo ta når opplevelsene står i kø i den andre enden, og for en opplevelse av naturen og menneskenes samspill dette var. En samhørighet som ga glede både for ung og gammel, besøkende og lokal.

Når man er sliten, hva gjør en da?
Fra dette stedet var jeg plutselig nesten sist, da det var valgfritt å gå opp til hulen i fjellet. Jeg tok følge med ei anna løper oppover et trangt pass før vi kom opp på en grusvei som førte til en liten landsby.

På neste sjekkpunkt møtte vi en tredje løper som var utrolig sliten. Han ville helst bryte dagens etappe, da han var helt tom for krefter. Vi overtalte han til å fortsette, og for hver store og lille motbakke jobbet vi for å holde den lille motivasjonen han hadde igjen til å fortsette. I den siste oppoverbakken før nedstigningen til dagens mål, var vedkommende så sliten og lei at han stoppet en lokal terrengbil som kom humpende nedover fjellsiden. Det var et skue å se en sliten mann henge i et bilvindu og prate så overbevisende han kunne til tre nepalesere i bilen om å få sitte på opp bakken.

Nepaleserne i bilen kunne ikke et ord engelsk, så de kom ikke til noen forståelse av situasjonen. Vår medløper måtte gi tapt for håpet om skyss i bil. Igjen var det å motivere for å sette det ene benet foran det andre, sakte og rytmisk for å endelig komme på en ny topp med nok en fantastisk utsikt.

«Stifinnere»
Igjen var toppen fyllt av flagg, noe som faktisk var en svært kjærkommen velkomst etter en lang og bratt oppoverbakke. På den andre siden ventet stier i nedoverbakke til dagens mål. En lettelse bredte over oss når vi rundet toppen da vi visste at nå kunne vi løpe avslappet nedover til landbyen viste seg.

Men hvor var stien? Vinden hadde tatt tak og blåst bort merkingen. En innsats for å se etter spor etter tidligere løpere måtte til, og  noen få minutter etterpå var vi på full fart nedover fjellsiden. Vinden tok ordentlig i, og en kjente det kjølige vinddraget langt inn til skinnbenet. Det ga et kroppslig behov for å bruke kroppen for å holde varmen, og vi motiverte hverandre etter beste evne for å løpe så fort vi klarte fram til dagens mål.

Nesten 40 minutter senere kom  3 fornøyde deltakere i mål.  Blide, glade og hånd i hånd. Noen av de andre løperne og noen nepalesere møtte oss smilende og heiende, og det var riktig så gøy og takknemlig å komme fram i vinddraget ved porten av landsbyen Ghami.

Dette er del 2 av 8  fra Nepal: En løpetur i Mustang mountains, som er en del av Himalaya-fjellkjeden, men lenger nord enn verdens høyeste fjell, Mt Everest. En løpetur på ca 200 kilometer over 8 dager hvor ferden gikk på stier og smale veier, som en gang ble brukt som handelsrute mellom Tibet og India. En løpetur fra 15 til 30 km om dagen i 2800 til 4300 meter over havet.