Eventyr i Tigerskogen – min første opplevelse

Jeg vil gjerne fortelle litt om livet i Tigerskogen,
siden jeg ikke har delt det med dere før.

• Skal komme med noen opplevelser etterhvert når jeg har ledige stunder å potere ned noen ord.

Tigerskogen er en veldig hyggelig plass hvor jeg kan gjøre mine egne pusongeting sammen med de andre dyrevennene mine, som dere skal få hilse på etterhvert. Jeg er der omtrent hver dag og opplever nye ting hele tiden. Det er en flott eventyrplass for en liten pusonge som meg.

For lenge lenge siden var jeg ute rundt huset mitt og utforsket litt av hvert. Så kom jeg gjennom en veldig interessant skog. Denne skogen var helt enorm stor for en liten pusongegutt på jakt etter nye eventyr! Jeg begynte å stikke innom nesten hver dag, og det var alltid noe spennende og nytt å utforske når jeg stakk innom Tigerskogen.
Jeg blir også ofte kjent med andre dyr der, som er like store morgenfugler som meg! Jeg har min egen lille sti gjennom hele skogen. Stier som går helt fra huset mitt og helt til andre enden av skogen! Midt i skogen er det en liten elv. Der vasker jeg alltid pusongepotene mine før middagstid. Jeg leker på andre siden av elven også. Da pleier jeg å løpe over en lang stokk som ligger over elva. Vil jo ikke bli bløt i pusongepelsen min heller.

I min Tigerskog har jeg det alltid gøy. Jeg drar ut tidlig om morgenen og kommer alltid hjem til middagstider. Innimellom får jeg litt vennehjelp til å holde tiden, så mor ikke trenger å rope på meg. Da synes hun jeg er en skikkelig flink pusonge. Det er også veldig bra at jeg har den lille elva mi ute i skogen, siden pusongepotene blir litt ruskete på eventyrferden min. Mor blir så glad og fornøyd når jeg kommer hjem med rene pusongepoter og så vanker det noen ekstra godbiter til meg.

I Tigerskogen er det mange hyggelige dyr som jeg har blitt kjent med. En av mine beste venner heter Stjertfrid.

Den første dagen jeg var i Tigerskogen, så jeg en liten pips som satt oppe i tretoppen og pyntet på fjæra. Jeg løp i full pusongefart bort til treet og klatret opp! Den pipsen skulle bli min!
Jeg klatret oppover oppover og oppover og kom opp til en grein som så veldig trygg ut, ble sliten og måtte bare ha en liten pause, men trygg var den ikke! Den bøyde seg rett ned når jeg balanserte på den, så jeg mistet potefeste og gled utenfor med stompen, men klarte å klore meg fast i grenen med tigerpotene mine mens jeg mjauet fortvilt etter hjelp. Men ingen kunne hjelpe meg.

Hang og slang en liten stund, en liten fortvilt og hjelpeløs pusonge i nød, og skjønte fort at dette ente bare en vei. Til slutt klarte jeg ikke mer og falt rett ned. Jeg landet på alle fire potene og mjauet litt forvirret og lettet over å være like hel etter flyveturen.

Men jeg hadde ikke gitt opp å få tak i den pipsen, og listet meg mot treet igjen. Jeg kom meg helt opp til den fine lille delikate pipsen som satt der oppe. Jeg sto bak henne, klar til å angripe med mine skarpe puseklør. Uheldigvis klarte jeg å tråkke på en liten kvist så den knakk og lagde lyd. Da snudde den lille pipsen seg og ble ordentlig skremt. Hun ble så redd at hun mistet den fineste lange fjøra på stjerten sin.

Jeg ble så forfjamset og tenkte på flyveturen jeg selv nettopp hadde ned fra grenen, mens jeg så fjøra svinset fram og tilbake ned mot den grønne skogbunnen. Jeg kikket opp på pipsen uten stjert  igjen, og to små svarte redde øyner tittet engstelig på meg, mens hun kvitret forsiktig mot meg,  om jeg var en slik snill pusonge?
Da fikk jeg litt dårlig samvittighet for at jeg hadde skremt henne slik at hun mistet den fineste fjøra si, så jeg mjauet med en liten pusonge stemme til henne, at jeg var bare en liten pusonge på oppdagelseferd og var i grunn ganske snill. Og jeg heter Jesperpus, mjauet jeg i samme slengen.

Hun sa hei og fortalte meg navnet sitt. Stjertfrid het hun. Etter vi hadde hilst, balanserte jeg stompen ned på grenen og vi satt der lenge og pratet. Hun var en liten og livlig liten stjert, kan jeg fortelle deg.

Etter den dagen har jeg og lille Stjertfrid vært ofte sammen i den store Tigerskogen min. Hun får lov å være med meg på mine flotte pusongestier, hvor vi to går og skravler for oss selv. Hun har alltid noe morsomt å fortelle. Jeg forteller ofte hva jeg fikk til middag i går og hun forteller ofte om hva hun spiste. Ellers så kvitrer hun livlig om ting som har skjedd i Tigerskogen mens jeg har vært hjemme hos familien min.  Vi møtes alltid til samme tid hver gang, når jeg ikke er med de andre vennene mine eller på andre opplevelser, da.

Men altså, Tigerskogen min er en fantastisk plass å være når jeg trenger en liten luftetur. Det er aldri kjedelig, uansett hvor dårlig været er! Jeg er alltid like glad hver gang jeg kommer dit og kan kose meg med vennene mine.

Opplevelsehilsen fra Jesperpus.