Markatur

Noen ganger er vi på lange turer, andre korte turer og noen ganger lenge borte på korte turer.
Tenk om vi kunne en gang også vært borte lenge på en lang tur også,for det har jeg ikke prøvd ennå.
Men denne gangen var det altså en lenge borte på kort tur.
(klikk på bildene for å se dem større, klikk på video for å start den)

Å gå på tur er veldig sunn aktivitet og opplevelserikt på mange vis, for alle.

Jeg går jo på tur for å få trimmet pusongepotene og alle sansene mine. Mor går på tur for sikkert å slippe husarbeid, og det er veldig lurt for slik arbeid er ikke bra for humøret hennes, pussig nok. Eller det vil si at vis hun glimter til, så hjelper det på far sitt humør, og skikompis sitt humør iallefall.

Mor sier at å være litt i skogen en gang i blant bra for kroppen, og ja det kan jeg tro, slik som hun kryper rundt omkring i lyngen, på knær eller ligger på magen foran meg. Så myk hun blir. Eller når hun løper fullfart forbi meg og slenger seg ned på stien og ligger der til jeg har passert, da fyker hun opp igjen og gjør akkurat det sammen en gang til.
Eller når vi har gått en langt tur, og hun bryter stillheten i skogen med «fans minnekort», og løper tilbake til bilen, før vi kan forsette på vår hyggelige tur. Helt klart at tur i skogen gir mye trim. Skulle det bli lite action underveis, ja da tar jeg bare en tur i en tretopp, og kommer ikke ned med det første. Da har hun tøvet noe med at jeg skulle ha vært hund…. før hun kommer opp sammen med meg.

også sier hun at det skal være bra for humøret, men da kan jeg potere ned litt stille, at det er ikke alltid det stemmer. Noen ganger knurrer hun ganske mange ganger og jeg lurer på om hun er blitt litt distre. Da kommer ofte ut av henne «glemt kamera», eller «glemt batteri, altså så lenge hun ikke har glemt min GODIS så er det i grunn ikke nøye for min del. Men da får dere heller ikke vært med på mine turer, men disse turene har vært fine dem også, bare mor har vært litt, hmm ja litt utenfor humøret på ett slags vis.

Men iallefall når jeg går på tur så får jeg trimmet potene mine og hele resten av kroppen, hver en liten muskel er i aktivitet.
For jeg er høyt og lavt og litt alle veier nemlig. Går, løper, hopper og sitter litt i ro.
Ja litt løping blir det, etter mus, som avsluttes med et elegant stup ned i lyngen til slutt. Eller når jeg kjenner meg igjen og vet vi er på tur tilbake til bilen, da setter jeg gjerne opp farten litt så det går unna.

Slike løpeturer er ganske slitsom for en liten pusonge, Ikke bare at jeg løper, men jeg bruker alle sansene mine på full styrke. Nesen min er i aktivitet, om det skulle være noe fristende, fremmende eller annet jeg må være på vakt for, og jeg snuser slik at vi løper på rett sti hele tiden. Hørselen min sjekker bakover at skikompis henger med, men ikke for nært at halen min er i fare. Eller om det kommer noe fremmet bak meg, men den lytter også fremover om det kommer noe fremmet, eller om en mus piper i lyngen når jeg passer og må ta en liten snarvei rett ut til høyre. Øynene mine er på vakt fremover, men også hvor jeg skal tråkke med pusongepotene mine, beregner avstand ned til minste millimeter hvor jeg skal tråkke, eller hoppe.
Har satt laget litt slowmotion i filmen over, så kan du se hvor nøyaktig jeg plasserer potene min i full fart langs den steinete stien. Tilogmed uten å stirre ned i stien når jeg løper, hjerne og øynene har en slik innebygd hukommelse og automatikk tror jeg.

Men en god tur skal også inneholde tid til å studere naturen rundt oss, når vi går eller hviler. Se på det livet som vi omgår uten å egentlig være klar over det. Men heldigvis så har jeg superultra god hørsel og får med meg absolutt alt som skjer. Og da ser jo de andre var jeg iakttar rundt meg, litt juks, men det er jo ikke så enkelt når man ikke hører like godt som meg, «kremt»

Men mor ser noen ting som jeg ikke legger til, slike ting og farger, men det er jo ikke spisende så jeg synes ikke det er så nøye.

Slike ting som rører på seg eller lukter noe er mye mye mer spennende.

Vel fremme på rasteplassen er det godt å få hvile litt i sekken min, og da må dem bare tømme ut alt det dem har inne, så jeg får god plass oppi sekken, for da er det litt hviletid men de andre spiser. Må jo være opplagt til hjemturen.

Og det fine med tur i marka at det finnes rett utenfor døra vår omtrent.

God tur.

Fra Jesperpus

fbsiden her

Nettsiden min her