Penepuseshow og poteklask!

Da kan jeg  omsider potere ned opplevelsene mine fra PenePuseshow.
Endelig er det over, for å si det slik.

Først vil jeg si pusen takk til alle som kom innom og hilste på, det var jammen mye folk. Fikk nok ikke med meg alle som var der.

Men en ting er sikkert; liker man ikke katter, bør man ikke være på PenePuseshow, bare katter overalt. Og jeg som ikke liker katter, da. Og det første som møtte meg var jo veterinærsjekk, og den gikk jeg gjennom med glans. Det gikk så fort at jeg rakk verken å knurre eller slenge en pote etter han.

Crewet mitt fikset i stand et bur til meg, slik jeg liker det best.
Egen liten Jesperbu.
Der var det godt å være, trygt, bare mine ting, min lille plass.
Hadde jo på forhånd fått prøvet Jesperbua mi hjemme og fått møblert og innredet den etter eget ønske.

Men på PenePuseshow er det andre katter, ikke bare én, men en drøss, overalt. I bur og kasser høyt og lavt. På bord og stoler, kurver og gulv. Og jeg liker ikke katter, og i dette katteuniverset er det mest katter i alle farger, størrelser med og uten hår, og dem lager lyder, snille og skumle lyder. Jeg hørte mest de sinte og skumle majuene.

Min største skrekk vil jo vært å møte på nabokatten her, og gatas skrekk, den skumleste railmonsen av alle, hadde faktisk møtt opp.
Utrolig at den gikk i gjennom veterinærsjekken! Men tror nok den sleipingen hadde sneket seg inn bakveien!

Ellers gikk det mye tid til å vente, og humøret varierte litt. Var jo ikke helt sikker på om noen av dem som kom innom, kunne være veterinæren, så for sikkerhets skyld ga jeg dem en poteklask. Litt ufint, tenker jeg i etterkant.

Men jeg fikk brukt mange timer på å gå litt rundt og se at alle disse kattene sitter i buret og ingen kom etter meg, så etterhvert føltes det ganske greit å få gå litt rundt blant katter, bur og menneskeben. Traff på noen katter, en litt mindre tass enn meg. Stirret på han lenge og vel, og ga en liten knurr…..da snudde han og gikk. Yeeesss, endelig har jeg skremt en annen katt. Litt ufint, men gud hvor skøy.
Så traff jeg en ung frøken, okei, bittelitt søt, men knurret for sikkerhets skyld til henne også. Men hun brydde seg ikke, bare satt der og så bedårende ut. Men er vel ikke så rart når hun er «Miss World 15», faktisk verdens fineste huspus 2015.

Etter ganske lang stund og mange folk og andre katter, ble det min tur til å møte en slik dommer som skulle kjenne, løfte og stirre på meg. Ikke noe hyggelig i det hele tatt.

Men holdt meg, og latet som om dette var helt greit, men innerst inne var det under min verdighet å bli tuklet slik med og vurdert med et slik strengt blikk, prøvde å gi et skikkelig tigerblikk tilbake, men hun vek ikke et øyeblikk med sine granskende øyne.
De andre hadde sagt jeg skulle slå på sjarmen, trodde det var denne damen som het Sjarmen. Så jeg ga henne et skikkelig poteklask da hun kom bortpå pusongepelsen min en gang til.  Og det var ufint, for hun het ikke sjarmen!, og lite lurt å gjøre før prisutdelingen.
Så den fine svarte pusen tok plassen foran meg. Han hadde i det minste behandlet dommerdamen ordentlig, så det var nok fortjent.  Men jeg fikk mange hyggelige ord både før og etter opptreden min på det der dommerbordet. Mange snille mennesker hadde møtt opp.

Fikk i allefall en diplom, selv med en skikkelig dommerpoteklask. Min første diplom.

Like etterpå fikk jeg jammen komme opp til et bord med masse mat og pynt og slikt, fikk masse mat, for ukesvis fremover.
Publikum hadde stemt meg til publikumsfavoritten, tenk det, min første utstilling og bare fremmende mennesker. Så hadde mange stemt på lille huspusongen Meg! Tusen takk, alle snille publikum! Det var mye mere stas enn det dommerbordet. Og nå kom min stolte hale til værs!

Masse god mat fremover, helt ypperlig premie for en matmons som meg-

Så da endte endte det ikke så ille likevel, etter en liten hvil i bua mi dro vi hjem. Jeg med et fornøyd smil om snuten.
Nesen, ørene og pusongeøyene fulle av nye inntrykk.

Hilsen
Opplevelserik Jesperpus!

Takk for lånet av bilder til Ingebjørg U.M. Alfsen
Takk til kattene i naboburene med eiere for tålmodighetene og alle tips.
Takk til alle som hjalp til på ulike vis!