Jeg vil avslutte bloggen min med på nytt å vise det vakre bildet av Tom som ung mann. Opprørsk, kritisk og med attitude overfor det etablerte samfunnet. Snill, god og fordomsfri. Dette er bildet jeg liker best av dem alle. Blikket er sterkt og fast. En elsket sønn. Jeg startet denne bloggen ved en tilsynelatende brå innskytelse. Ideen bare datt ned i … (Les mer...)
Helsevesenet og andre vesner
Egentlig er jeg vel en smule inhabil når det gjelder å bedømme helsevesenet i Hamar. Jeg har, med et par unntak, vært ansatt i Hamar Kommune mer eller mindre siden 1978, til jeg gikk av med uførepensjon i 2009. I 1978 var jeg nyutdannet psykiatrisk hjelpepleier. I 1994 fullførte jeg min sykepleierutdanning, og i 1997 hadde jeg tatt videreutdanning i rehabilitering. Jeg hadde … (Les mer...)
Sorgprosessen: Reparasjon og nyorientering
Det kan hende at jeg deler disse fasene inn litt annerledes enn noen er vant til. Jeg legger til grunn mer min egen opplevelse av utviklingen framfor ren teori. Det gir mer mening, syns jeg. Disse fasene går jo også i hverandre og bølger att og fram, så skillet er ikke påfallende. Og utviklingen er som sagt individuell. Kan jeg egentlig noengang "repareres" ? Jeg ble etterlatt … (Les mer...)
Sorgprosessen: Reaksjonsfasen
Det er viktig å forstå at sorgprosessen er personlig og individuell. Ellers kan man jo begynne å lure på hvorfor man ikke følger "boka" i sine reaksjoner. Jeg har opplevd å bruke mye lenger tid på prosessen enn det som er angitt i teorien. Noe av grunnen kan være at jeg la stor vekt på selvbeherskelse helt fra begynnelsen. Siden jeg også er mer intellektuelt og … (Les mer...)
Sorgprosessen: Sjokk og fornektelse
Mye og mangt er skrevet om sorgprosessen. Det jeg eventuelt kan tilføye, er min egen opplevelse og erfaring. Jeg vil tro at nettopp det er det mest verdifulle også. Den klassiske modellen for sorgprosessen - sjokk og fornektelse, sinne og utagering av alle slags følelser, bearbeiding og nyorientering - er nyttig når man bruker den som det den er: Nettopp en … (Les mer...)
Det nye annerledeslivet
Jeg lurer ofte på hvordan vi mennesker klarer oss gjennom store kriser og traumatiske opplevelser. Vi hører historier og ser på TV om krig og grusomheter. Vi ser skrikende barn og gråtende mødre. Da tenker jeg, på ekte hedmarksk: Blir det noengang folk av dem igjen? Hvor mye kan egentlig et menneske tåle? Jeg vet at Homo Sapiens er et hardført folkeslag. Ikke for ingenting er … (Les mer...)
Lys i tunnelen
Jeg kan smile litt igjen. Som jeg har fortalt tidligere, bestemte jeg meg for å bo alene framover etter det siste oppholdet på Sanderud sykehus. Det vil si, jeg følte meg nærmest tvunget. Jeg hadde kjempet for å få rom rundt meg til å ta sorgen ordentlig innover meg, få oversikt og finne et nytt ståsted i livet. Samvær og samtaler med andre hadde vært fint, men jeg lengtet … (Les mer...)
Takknemlighet
Denne gangen vil jeg skrive om takknemlighet. Og jeg vil begynne med å gjengi de to siste versene av den vakre sangen "Jag vill tacka livet", som Arja Saijonmaa her udødliggjort gjennom sin vakre tolkning. Jag vill tacka livet Som gett mig så mycket Det har gav mig ett hjärta Som i grunden darrar När jag ser på frukten av det hjärnan skapar Och det goda så långt borta … (Les mer...)
Sammenbruddet
Det har mange navn: Å møte veggen, gå på en smell, være utbrent. Jeg følte det som å bli slått til med ei diger slegge. Kreftene var brukt opp til slutt. I dag ser jeg også positive sider ved det som skjedde. Den gangen var det en fæl opplevelse. Odd og jeg hadde giftet oss i 2004. Som de fleste par hadde vi våre kontroverser. Men vi var positive og optimistiske. Begge … (Les mer...)
Skyld og skam
Har du noengang kjent ordentlig på disse følelsene? Det vil jeg anta! Det er en type selvpining som ingen av oss ønsker. Da Tom døde, opplevde jeg et massivt angrep av skyldfølelse. Aldri før i mitt liv hadde jeg sett meg selv i et dårligere lys. Et mer nedrig menneske fantes knapt. Når jeg tenkte tilbake på meg selv som mor for Tom, var det bare elendighet å skue. Hvorfor … (Les mer...)
Nattlig besøk på soverommet
Tom elsket å fiske. Her på hytta i Skjeberg med Aksel og Svein. Liksom meg har dere sikkert også hørt at det er etter begravelsen at den vanskeligste tida begynner. Det kan jeg skrive under på. Alt det praktiske er ordnet. Det er ikke noe mer å henge fingrene i. Bare en overveldende, smertefull sorg og lengsel som river og sliter i en. Jeg hadde holdt meg noenlunde oppegående … (Les mer...)
Urnenedsettelsen
Det ble bestemt at urna med Tom sin aske skulle settes i jorda 30. april 2007, på Hamar kirkegård. Tom sin far Terje og jeg hadde bestilt en fin sten som vi syntes passet til ham. Det var en ganske liten, enkel sten i indisk granitt. Den het Paradiso. Vakkert navn. Jeg hadde vært og sett på stenen på forhånd, slik at jeg var forberedt på synet. Det var utrolig vanskelig å se … (Les mer...)