Et reisebrev fra Finland og Sverige med #storhamarfamilien

Fredag 7. september klokka 06:00

Går på toget i Brumunddal. Har kledd meg i normalt casual, men har tatt på meg Storhamar-skjerfet, et gammelt, litt frynsete et. Tenker at det blir ikke så mange i dag, det er i Stockholm vi blir mange! #storhamarfamilien

Ser det går på noen andre jeg kjenner ansiktene på, en med Storhamar-drakt også. Moro, tenker jeg, da blir vi flere.

Har sett på ei Facebook-gruppe en videosnutt fra en pub i Tammerfors at det er bra med folk på plass i de dype skoger i Finland allerede. En ting er å dra til Helsinki, men Tammerfors eller Tampere er liksom ikke en liten busstur fra hovedstaden! Det er et par timer med buss eller tog. Jeg tar propellfly fra Helsinki som tar ca tre kvarter.

Hamar: Kommer på enda flere med drakt og skjerf. En bekjent kommer bortom og snakker litt, og vi vet begge to hva vi skal på, ja nå har jeg skjerf på meg da, men jeg vet jo at han har samme agenda som meg, vi skal på reise! Storhamarfamilien!

Toget stopper på Stange, min tidligere hjemkommune. På perrongen står flere kledd med skjerf. Sjelden at så mange i gult og blått tar toget fra Stange så tidlig om morgenen, tenker jeg. Drar kjensel på flere og det er folk fra Løten, Romedal og Vallset iallfall!

SE OGSÅ: HAtv der Söderström roser Storhamar-supporterne

Mange kan vi bli i #storhamarfamilien? Sitter og funderer på dette eventyret jeg som supporter er en del av og tenker tilbake til forrige gang vi var i CHL med Finland, Sveits, Østerrike og Tjekkia-tur! Blir det sånn i år også, eller stopper det etter innledende kamper?

Tangen: Ser et par på perrongen som jeg drar kjensel på, men han ene jobber da på Hamar! Hmmm, har han bytta jobb ettersom han tar toget sørover? tenker jeg. Og så slår det meg, nei selvfølgelig ikke. Han skal jo til Finland han også.

Det kommer ei pen jente og spør om det er ledig ved siden av meg og ja, det er det så klart. Bedre med ei pen jente som ikke sier noen ting enn det motsatte som skravler hele tiden.

Toget tøffer videre mot Oslo og skal ankomme der akkurat én time etter at jeg gikk på i Dal’n. Den pene jenta som jeg ikke har utvekslet ett eneste ord med flytter beina til side når det blir opplyst over høyttaleren: «Neste stasjon Oslo Lufthavn Gardermoen, avstigning venstre side». Hun skjønner, sikkert på grunn av skjerfet, at jeg skal av der. Takk sier jeg, hun ser på meg og smiler og sier «God tur og lykke til!».

OSL viser seg fra ei god side denne morgenen. Sikkerhetskontrollen går som smurt selv om jeg må innom «skanningen» en tur. Ok, sier vakta og fortsetter med «lykke til». Normalt ville han kanskje uten skjerfet sagt «god tur».

D8 er gaten, finner den kjapt, og målbevisst går jeg til Hunter Bar for en øl! Det er fredag morgen og klokka er halv åtte, men enn så rart det høres ut, så skal man liksom ha øl på tur! Man ser ikke på klokka, selv om tannkremsmaken fremdeles sitter i gummen. Finner et bord og ser at alle andre har tenkt akkurat det samme som meg, enda godt det, da!

Boarding time, plass 17 A. Nikolaisen sitter bak meg og lurer på hvorfor flyet ikke går ifra Stavsberg? Etter som flere og flere joiner flyet i gult og blått, her er daglig leder og Power Club representert, mætti folk. Cato Ørbekk passerer og hilser, trivelig. Enig med Lars, flyet kunne gått fra Hamar.

Flyturen går fint og det blir en ny øl. Wifi har vekslende forhold, men det er gratis og faktisk bedre enn Kjoser’n sitt. Tommel opp for Finnair.

Sidemannen prøver seg litt forsiktig med «Reis opp, hvis du er Storhamar» når setebeltet blir avskrudd etter landing, morsomt og burde blitt sunget enda høyere. Vi lander og Finland ønsker oss velkommen med duskvær, litt sånn Briskeby-vær når Kamma er på sitt beste. Dette blir bra, tenker jeg.

LES OGSÅ: Lars Nikolaisens hockeyblogg «Bak mål»

Det er nå for så vidt ikke Kamma vi skal se nå, men jeg tar med meg alt av positiv energi og tanker før kampen i kveld. Prater med noen når vi går av flyet og blir fortalt at noen skal kjøre buss, andre skal ta tog og noen skal kjøre propellfly, og noen er allerede på plass med nevnte transportløsninger i tillegg til bil/minibuss og ferje! Hva skjer med Innlandets hovedstads befolkning?

Min ferd videre gikk via propellfly som flere også hadde valgt, møtte på ett par hyggelige fyrer med navn Espen & Espen, lett å huske. Vi ble enige om å ta en minidrosje til hotellet. Strupen skrek etter væske og jeg ba drosjesjåføren om å stoppe på første mulighet! Det gjorde han og jeg fór inn for å kjøpe vann og brus. Kommer ut igjen fra butikken med fem øl!

Kjempestemning i bussen. Drosjesjåføren vet nok hva vi er ute på, for han forklarer oss hvilken pub vi skal på etter at vi har sjekket inn. Tydeligvis har han kjørt noen dit tidligere.

Kommer etterhvert på hotellet der «alle» snakker norsk i lobbyen! Puben O’Connels ble neste destinasjon, som jeg har blitt fortalt at ble nytt pubvalg ettersom stamstedet kvelden før valgte å ikke åpne før senere på dagen, de ville ikke ha penga våre, med andre ord … dumt, for når det er et par hundre Storhamar-supportere som vil ha noe leskende, så var vel ikke det så smart!

O’Connels gikk med et dundrende overskudd for 2018, bare på grunn av oss! Freidig sagt, men antageligvis fakta!

Busser er bestilt og vi vakler over til møteplassen, noen litt mer skjøre i beina enn andre. Ankommer hallen som er et kunstverk av en hockeyhall, bygd tidlig på 60-tallet. Mens andre gamle haller ofte forfaller, har denne virkelig blitt tatt godt vare på og blitt modernisert. Serveringsmuligheter og toaletter er helt upåklagelig.

Kunne skrevet mye om selve kampen, men lar akkurat den biten ligge. Vi fikk en leksjon om hockey. På tribunen vant vi da iallfall. Storhamar hadde bestilt busser som hentet oss supportere etter kampen, suverent opplegg. Litt overraskende og særdeles trivelig stunt.

LES OGSÅ: Mikki Bjerkes hockeyblogg «På tribunen»

Hallen lå jo et kvarters busstur fra sentrum så det var nok lurt med tanke på at flere hadde nok nytt serveringa fra hallen brukbart, som gjorde ganglaget litt ujevnt for enkelte.

Kvelden ble ikke så lang for mange, var ikke mye å feire. Stockholm i morra og Djurgården på søndag! Å være hockey supporter er lett, det går ikke veldig lang tid mellom kampene med dertil oppturer eller nedturer.

Ny dag, nye muligheter.

Transport-logistikken er uforutsigbar. Som tidligere nevnt, er det mange måter å komme seg til tusen sjøers land, samme er det hjem og! Eller hjem er det jo ingen skal. Alle som er i Finland skal jo til Stockholm. Så veien til hovedstaden fra Tammerfors går med båt, bil, buss, tog og fly.

For min del så er det nok engang propellfly som gjelder.

HØR OGSÅ: HAs faste podkast «Puckpodden» med Eirik  Johansen og Bendik H. Eriksen

Etter diverse løsninger, finner endel folk ut at O’Learys ved Globen er en fin arena å møtes, ettersom vi leser på diverse forum at en Pub i Stockholm er blitt stengt på grunn av for mange syngende norske supportere – helt herlig. Møter mange nyankomne der, artig. Blir der utover kvelden og det er særdeles trivelig. Når puben stenger, velger mange å utforske mer av Stockholms uteliv. Med endel år på baken og etter en kort evaluering av eget ordforråd og ganglag så innser jeg at nok er nok og finner rommet mitt for natta!

Våkner opp og det er matchday! Ser at romkameraten min er forduftet og det er kanskje like greit, ettersom hotellet har valgt å lage glassvegg mellom senga og doen/dusjen med fritt utsyn til det man ofte gjør på sånne små rom! Finner romkameraten min og andre likesinnede nok en gang på O’Learys og nå begynner det å bli ordentlig trøkk der. Vi må da vinne kampen på tribuna i dag?

Kampstart nærmer seg og puben tømmes. En kort spasertur så er vi på Hovet! Og veggen,  eller fjellet, med Storhamar-supportere er enorm! Kampen er det skrevet mye om, men vi «er med». Hederlig tap og seier på tribuna er noe å ta med seg videre!

En liten tur på O’Learys etter match med litt mat og mingling før ferden går videre hjem i bil! God stemning i bilen, men det er laaaangt til Hedmark! Fremme ca 03:30. Jobb på alle i bilen mandag morgen, men ingen sure miner, bare litt slitne. Det har vært en fantastisk tur med herlige minner og et utrolig samhold! Takk for laget, store og små, gutter og jenter.

Bjørnar Olsen,
#storhamarfamilien