Prostatakreft er vanlig hos menn eldre enn 50 år, særlig hos menn med en far og/eller bror med prostatakreft. I 2014 fikk 4889 menn kreft i prostata og 1093 menn døde av sin prostatakreft.
Cathrine Herzeth ved kreftavdelingen forteller om prostatakreft.
Basse Vasaasen arbeidet tidligere i Kreftforeningen og fikk selv prostatakreft da han var 52.
Varaordfører i Hamar, Knut Fangberget, har vært åpen om sin egen kreftsykdom.
Man kjenner ikke årsaken til prostatakreft. Ca 5-10 prosent skyldes arv. Det er påvist flere arvelige gener som kan forårsake prostatakreft.
Prostata (blærehalskjertelen) ligger rundt den innerste delen av urinrøret like under blæren. Den produserer deler av sædvæsken.
Det finnes noen risikofaktorer for prostatakreft:
Alder: 60 prosent av prostatakrefttilfellene opptrer hos menn eldre enn 65 år. Den er sjelden under 40 år.
Etnisitet: Afro-amerikanere har større risiko enn andre for å få prostatkreft. Asiater og folk av spansk herkomst har mindre risiko enn andre hvite menn.
Arv: En mann med far eller bror med prostatakreft har dobbel så stor risiko til å få prostatakreft som andre. Har flere nære familiemedlemmer prostatakreft, kan risikoen være enda større.
Nasjonalitet: Prostatakreft er vanligst i Nord-Amerika, Europa (særlig de nordlige landene), Karibien og Australia.
Kosthold: Kosthold som inneholder mye rødt kjøtt og fett og lite frukt/grønnsaker, synes å gi mer prostatakreft. Overvekt gir også større risiko for prostatakreft.
Man har hittil ikke kunne vise at røking, tidligere kjønnssykdommer, prostatitt (betennelse i prostata) og sterilisering spiller noen rolle i utviklingen av prostatakreft hos den enkelte.
Mange av symptomene ved prostatakreft kan tilskrives en forstørret kjertel. Symptomene er derfor ikke spesifikke for prostatakreft og kan skyldes andre årsaker, som en godartet forstørret prostata. På en tidlig prostatakreft er det som regel ingen symptomer.
På et senere tidspunkt kan symptomene være vannlatingsbesvær (startvansker, små urinvolum, etterdrypp, stakkato, hyppig vannlating, svie), sviktende ereksjon, smertefull sædavgang, blodig urin eller sæd, smerter i rygg, bekken, hofter eller buk. Andre symptomer kan være vekttap, bensmerter og hevelser i benene.
Utredningen inkluderer minst to PSA-prøver med ca 6 ukers mellomrom (man bør alltid ha flere prøver for å være sikker på at det virkelig foreligger en for høy PSA), at man kjenner på prostata med fingeren gjennom endetarmen og undersøker den med ultralyd og MR. Den endelige diagnosen prostatakreft stilles ved vevsprøver fra prostata.
Behandlingen for prostatakreft kan være overvåking uten behandling, kirurgi, stråling, hormonbehandling, kjemoterapi og andre behandlingsformer som kan påvirke veksten av prostatakreftcellen
Du vil kanskje også lese
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.