• Livsstil
    • Kom i form med Malin
    • Gunn Magdalena
    • Hanna Maries blogg
    • Livet i Kairo
    • Berlinbloggen
    • Veronicas lister
    • achtung!spass
    • Stian i Palestina
    • Krokodilleøya
    • Dagens Svein
    • Bygdeblogg
    • Naturlig fin og Kundalini
  • Sport
    • Bugges ballblogg
    • Rett på mål
    • Mattis roter i sportsarkivet
    • På tribunen
    • Bak mål
    • Hockeybørsen
    • Tommys batteriblogg
    • Hjørnespark
    • I rundvantet
    • Sleivspark
    • Jentenes hjørne
    • Kammakrøniken
  • Dyr & natur
    • Jesperpus
    • I villmarka
  • Foto & media
    • Jeg ser
    • HA på innsida
    • 10 favoritter
    • Hamar Arbeiderblad Beta
  • Helse
    • Volvatlegene
    • Pustens effekt
    • Ernæring fra innsida
    • Espernbloggen
    • Naprapatene
  • Mat & drikke
    • Edels mat & vin
    • Tonjes kjøkkenhjørne
    • Mammas Bakeri
    • Spør Geir om vin
    • Spør Trond om øl
  • Samfunn
    • By- og bygdelista
    • Hamar Venstre
    • Finansbloggen
    • Pengene dine
    • Forbruk, lån og økonomi
  • Gjesteblogg
  • h-a.no
  • Vil du blogge?
    • Bli blogger
    • Retningslinjer for HAbloggen
    • Starthjelp for bloggere
    • 15 tips til deg som blogger

Abortloven før og nå

3. desember 2018 av Lars Meyer

Gjeldende abortlov er 40 år i år. I høst har abortloven blitt gjenstand for ny debatt. Det har alle merket seg. Her følger et historisk tilbakeblikk på hvordan loven har endret seg gjennom tiden. 

Abortloven før og nå

Spørsmålet om når det forelå adgang til å avbryte svangerskapet baserte seg i tiden etter 1900 på bestemmelsen i § 245 i den alminnelige borgerlige straffelov av 1902. Ordlyden var følgende:

“Kvinne, som ved fosterfordrivende midler eller på annen måte rettsstridig dreper det foster, hvormed hun er svanger, eller medvirker hertil, straffes for fosterfordrivelse med fengsel inntil 3 år. Gjør noen annen enn moren seg skyldig i fosterfordrivelse eller i medvirkning hertil, straffes han med fengsel inntil 6 år. Har han handlet uten morens samtykke, anvendes fengsel i minst 2 år, men fra 6 år inntil livstid, såfremt hun som følge av forbrytelsen omkommer.”

Daværende medisinaldirektør Holmboe skrev i 1910; “Efter gjeldende norsk lov kan alene et tvingende hensyn til den frugtsommelige kvindens liv eller helbred for tiden antages at avgi lovlig indikation for avbrytelse av svangerskap.”

Det ble håndhevet en streng praksis som var i samsvar med loven. I 1913 ble det for eksempel bare utført 31 aborter ved Ullevål sykehus.

Den restriktive holdningen kom etter hvert til å virke mer og mer urimelig. Katti Anker Møller var den første som gjorde forsøk på å få myknet opp i bestemmelsene. Hennes debattinnlegg skapte livlig debatt. Mange var bekymret for moralske og sedelige konsekvenser. Etter hvert utviklet det seg allikevel et mer liberalt syn på abortsaken. Aborter ble ikke lenger bare utført på grunnlag av tungtveiende medisinske årsaker, men man tok økende hensyn til sosiale og økonomiske forhold. Allikevel var legers syn sprikende og dette førte til en stor forskjellsbehandling. Det fantes “snille” og “strenge” leger.

I 1935 forelå forslag til en ny lov. Forslaget til ny lov ble debattert heftig og ble etter flere år, i 1939, sendt fra justisministeren tilbake til komiteen for ny vurdering. Under krigen stanset alt arbeid med lovendringer i forhold til saken. Først i 1951 ble saken tatt opp på nytt, og det tok fem år før Straffelovrådet lå fram utkast til lov om avbrytelse av svangerskap;

Bildet er fra Arbeiderbevegelsens arkiv. Fotograf er ukjent.

“Svangerskap kan avbrytes etter denne lov:

1. Når det er nødvendig for å avverge en alvorlig fare for kvinnens liv eller helse.

2. Når det er fare for at barnet vil komme til å lide av en alvorlig sykdom eller en betydelig legemlig eller sjelelig mangel.

3. Når svangerskapet må antas å skyldes blodskam eller voldtekt eller annen grov krenkelse av kvinnen, eller når kvinnen er sinnssyk eller har særlig mangelfulle sjelsevner.

4. Når alvorlig og langvarig sykdom hos ektefelle eller barn, eller alkoholisme, kriminalitet, bolignød eller andre særlige mislige forhold gjør tilkomsten av et barn til en ulykke. Ved vurderingen skal det tas hensyn til om kvinnen er legemlig eller sjelelig svak.”

Etter stor motstand og lang debatt ble ny abortlov vedtatt av Stortinget i 1960. Loven trådte i kraft i 1964.

Kvinners søknad om svangerskapsavbrudd ble behandlet i en legenemnd. Kvinnens egen lege måtte framsette søknaden på vegne av henne. I 1965 ble 73 % søknadene i Hedmark innvilget ved første gangs behandling. Dette var som landsgjennomsnittet. I 1970 var tallet 84%, som også samsvarte med gjennomsnittet for hele landet. Avslag i primærnemnd kunne ankes. Det var fortsatt kvinnes egne lege som måtte framsette anken. Anke-adgangen skulle bare komme på tale i unntakstilfelle, hvor det syntes å foreligge en urimelig avgjørelse i primærnemnd.

Det utviklet seg en betydelig forskjell i praksis for innvilgelse av søknad om svangerskapsavbrudd mellom de forskjellige nemndene.

Forskjellen i behandlingen som oppsto førte til at abortdebatten blusset opp tidlig på 70-tallet. Torbjørn Mork som senere ble helsedirektør og Gro Harlem Brundtland som ble statsminister var svært aktive i den offentlige debatt.

Abortloven før og nå.

I 1975 vedtok Stortinget en ny abortlov. Loven trådte i kraft året etter. Loven tillot svangerskapsavbrudd på nokså vidt grunnlag, men fremdeles ble kvinnens søknad om abort behandlet i en nemnd. I 1978 ble en endringslov vedtatt, som førte til at norske kvinner fikk adgang til fri abort de første 12 uker av svangerskapet, uten nemndbehandling eller tvungen rådgivning.

 

Klikk for kommentarer
Hva synes du?
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.

Filed Under: Volvatlegene Tagged With: abort, abortloven, helse, Volvat, Volvatlegene

Mest lest siste måned

Følg en blogg



Sosiale medier

  • Email
  • Facebook
  • Instagram
  • RSS
  • Twitter

Stikkordsky

achtung!spass Australia BBL bilder Brumunddal By- og bygdelista cat Erik Kristiansen fotball foto fotoblogg Gregor GunnMagdalena Hamar Hamar Arbeiderblad HamKam helse hjørnespark Hockey huskatt ishockey Jesperpus Kamma katt komiform Lillehammer lokalpolitikk løping Mat matblogg middag Rett på mål SIL ski sluttspill Sparta stavhopp Storhamar styrketrening SunshineCoast Trening tur Volvat Volvatlegene Vålerenga

Bloggarkivet

Kategoriarkivet

Søk

HA-bloggen

Innleggene og innholdet på HA-bloggen er personlige ytringer fra hver enkelt blogger. Bloggerne er uavhengige og er ikke lønnet av Hamar Arbeiderblad, men alle er forpliktet til å forholde seg til Vær varsom-plakaten og pressens etiske regler. All bruk av innhold; bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggerne. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Annonser på bloggen selges av Hamar Media AS og ansvarlig redaktør for Hamar Arbeiderblad er også ansvarlig redaktør for HA-bloggen.

Redaktørpanelet

Sjefredaktør: Katrine Strøm
Digitalredaktør: Jan Morten Frengstad
Nyhetsredaktør: Rune Steen Hansen
Debattleder: Trond Svendsen
Kulturredaktør: Trond Lillebo

Følg oss på sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • RSS
  • Twitter

Hamar Arbeiderblad AS © 2023 · Designet og utviklet av Hamar Media AS.
Beskyttet av reCAPTCHA og Googles personvern og vilkår.