Assistert befruktning – hva innebærer det ?

Louise Brown var det første «prøverørsbarnet» i verden og ble en sensasjon da hun ble født i 1978.

(https://en.m.wikipedia.org/wiki/Louise_Brown) Det første norske barnet kom i 1984.

For noen er assistert befruktning den eneste muligheten de har til å få barn. Den medisinske og tekniske utviklingen gjør at stadig fler kan få barn og at kvinner kan bli gravide i høyere alder.
I Norge har vi satt grenser for hvem som får tilbud om assistert befruktning og vi har satt noen begrensninger på metoder.
Til sammen er det født omkring 35000 barn etter assistert befruktning siden 1984. Nå fødes det ca 2000 barn årlig.

Blant par som forsøker å bli gravide lykkes ca 80% i løpet av et år. Etter et år vil det for mange være naturlig å starte utredning for deretter å bli henvist til assistert befruktning.

Assistert befruktning er samlebegrep for de metoder som brukes for å lage barn med medisinsk hjelp;

# inseminering, sæd fra partner eller donor føres via skjeden inn i livmor.
# IVF («prøverørsmetode»), sædceller blandes med eggcelle i laboratoriet. Befruktet egg vokser noen dager i varmeskap før det settes tilbake i livmoren. «Overskuddsegg» kan fryses ned og brukes ved en senere anledning.
# ICSI, en sædcelle sprøytes direkte inn i en eggcelle.
Vi regner med at bortimot 70% av de par som gjennomgår assistert befruktning vil få barn.
Assistert befruktning tilbys gifte kvinner eller de som er stabile samboerskap.
I 2009 fikk kvinne gift med kvinne rett til assistert befruktning.
Enslige kvinner tilbys ikke slik behandling.

Legen er i tillegg forpliktet til å vurdere paret før hun henviser til assistert befruktning. Hun må ta hensyn både til medisinske forhold, psykososiale forhold og fremtidig omsorgsevne. En sjelden gang vil derfor par oppleve avslag.

Siden 2005 har norske barn som har blitt til med donorsæd rett til å vite donorsæd identitet når de fyller 18.

Eggdonasjon tillates i mange europeiske land, men i Norge er det forbudt. Mange har vært skeptiske; kvinnen som bærer barnet fram har ikke genetiske bånd til barnet. Dessuten foreligger det en liten medisinsk risiko for kvinnen som donerer egg. Hun hormonbehandles en periode og må gjennomgå et lite kirurgisk inngrep for å hente eggene ut.

Eggdonasjon gjør det mulig for kvinner i høy alder å bli gravide. Noen land har satt aldersgrense, for eksempel 45 år i Danmark, men i andre land er det eksempler på at kvinner på 70 har blitt mødre etter eggdonasjon.

Surrogati betyr at «reservemor» gjennomfører svangerskapet, for eksempel for to menn i et forhold som ønsker barn sammen. Etter fødselen adopterer surrogatimoren babyen til paret som skal bli barnets foresatte.
Surrogati er ikke tillatt i Norge; man frykter at barn skal bli som en handelsvarer. For surrogatmoren innebærer selvfølgelig også svangerskapet en risiko.