Atopisk eksem – vanligere nå enn før.

Det er dobbelt så mange barn med atopisk eksem idag som på 1970-tallet. Omtrent 1 av 5 barn i Norge har atopisk eksem.

Hvis begge foreldre har eksem er risikoen for at barnet får enda større. Den som hadde atopisk eksem som barn har større risiko for få astma og allergi senere i livet. Atopisk eksem er den vanligste formen for eksem.
Atopisk eksem gir tørr, rød, skjelvende og kløende hud, oftest på innsiden av albuer og i knehasene. Langvarig eksem kan føre til fortykkelse av huden. Hos spedbarn kan man se utbrudd i ansikt, hodebunn og nakke. Eksemet varierer i intensitet, dårlige perioder avløses av gode. Sykdommen kommer gjerne når barnet er noen måneder gammelt. Hos 60% forsvinner heldigvis eksemet før de er fire år.

Vi kjenner ikke årsaken til atopisk eksem. Studier som er gjennomført peker både på arv, miljø og livsstil.

Det er mange forhold som trigger atopisk eksem eller forverrer tilstanden;
Irritanter; såpe, løsemidler, sjampo, oppvaskmidler.
Allergener; midd, husdyr, pollen.
Kaldt og tørt vær.
Matvareallergier.
Ulltøy og syntetiske stoffer.
Psykisk stress.
Kan atopisk eksem forebygges?
Vi kjenner ikke til noe som kan gjøres under svangerskapet, men det ser ut til at amming kan ha gunstig effekt.

God hudpleie hos den nyfødte og gjennom spedbarnstiden er viktig. Pass på at huden ikke får lov til å bli tørr og at kløe får utvikle seg. Ved tegn på tørr hud og ved kløe bør en starte med fuktighetskrem og gjøre tiltak som hindrer kloring; klippe neglen korte og bruke heldekkende nattdrakt.

Behandlingen er først og fremst smøring med fuktighetskrem. Det bør gjøres minimum morgen og kveld. Smør gjerne like etter dusj eller bad før huden har rukket å bli helt tørr.
Ved forverring kan man bruke en kortisonpreparat. Den må man ha resept på. Konferer med legen din.
Antihistaminer kan brukes ved intens kløe.
Ved uttalte og kroniske plager kan man be om henvisning til hudlege. Hudlegen kan velge behandling med såkalt fototerapi (UV-lys) eller andre midler.