Beinskjørhet er det samme som osteoporose

Ved beinskjørhet har man et skjelett med lavere innhold av kalsium enn normalt. Det gjør knoklene skjøre og øker risikoen for brudd. Det vanligste er brudd i ryggvirvler, lårhals eller underarm. Beinskjørheten i seg selv gir ingen plager. Det er bruddene som gjør vondt.

Beinskjørhet forekommer oftere hos kvinner enn menn. Beintettheten minsker jevnt fra 40-års alderen. Omtrent 1 av 2 kvinner og ca. 1 av 5 menn over 50 år vil oppleve ett beinbrudd på grunn av beinskjørhet.

Beinskjørhet kan skyldes en underliggende sykdom, men det er den aldersavhengige beinskjørheten som er årsaken til de fleste tilfellene.

Den vanligste typen av beinskjørhet oppstår etter kvinnens overgangsalder og er forbundet med østrogenmangel.
Den andre hovedtypen oppstår i høyere alder og skyldes aldersbetinget tap av beinmasse som rammer begge kjønn. Alle blir beinskjøre bare de blir gamle nok. Lårhalsbrudd er for eksempel derfor vanlig hos gamle.

Noen har større risiko for å utvikle beinskjørhet; de som er slanke, er lite fysisk aktive og røyker.

Noen sykdommer og langvarig bruk av enkelte medisiner (f.eks. kortison) kan medføre utvikling av beinskjørhet.

Beintetthetsmålinger brukes for å stille diagnosen beinskjørhet. Dersom det i tillegg til osteoporose også påvises brudd, kalles tilstanden etablert osteoporose.

Det er ingen blodprøver som kan brukes til å stille diagnosen.

Behandling kan være å forebygge beinskjørhet hos personer med høy risiko, å forsinke utviklingen hos dem som har fått påvist tilstanden, eller få lindre plagene som følger med.
Fysisk aktivitet har gunstig innvirkning på skjelettet, og er derfor et godt forebyggingsråd.

Tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D er viktig. Ost og melk er kalciumkilder og fet fisk og tran er viktige D-vitaminkilder.
Å unngå røyking og å være måteholden med alkohol bidrar langsommere tap av kalsium fra skjelettet.

Medikamentene som benyttes ved beinskjørhet er effektive, men ikke uten bivirkninger. Det er derfor nokså strenge regler for hvem som anbefales medisin. Hovedgruppene er personer med etablert osteoporose (beinskjørhet og brudd), kvinner med spesielt høy risiko for beinskjørhet og beinskjørhet på grunn av annen sykdom.

Det finnes ulike typer medisiner, noen i tablettform og andre i sprøyteform. Det er i tillegg viktig å sikre tilstrekkelig inntak av kalsium og D-vitamin, eventuelt som tilskudd i form av tabletter.

Dersom du lurer på om du har osteoporose eller er disponert for tilstanden kan du snakke med legen din. Legen kan henvise deg til beintetthetsmåling.

Innlegget er skrevet av Stein Aspeli, radiograf ved Volvat Medisinske Senter, Hamar