Bioteknologi omfatter genteknologi, genmodifisering av levende organismer, genterapi på mennesker, gentester, stamcelleforskning, assistert befruktning og kloning.
I Norge reguleres bioteknologien av to lover, Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven) og Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m.(bioteknologiloven). Genteknologiloven dekker mikroorganismer, planter og dyr hvor den genetiske sammensetning er endret ved bruk av gen- eller celleteknologi, mens bioteknologiloven dekker medisinsk bruk av bioteknologi på mennesker.
Bioteknologi betegner tradisjonelt all bruk av levende organismer – planteceller, dyreceller og mikroorganismer – til å lage produkter som er nyttige og nødvendige for oss.
Selv om ordet bioteknologi er nytt, har menneskene i tusenvis av år bakt brød, brygget øl og ystet ost, alt ved hjelp av forskjellige mikroorganismer. Denne type bruk av bioteknologi er det ingen som stiller spørsmål ved.
I den moderne bioteknologien, benytter man seg av organismer og prosesser basert på at arvestoffet er endret ved hjelp av genteknologi.
Genteknologi er basert på at man kan isolere, studere og endre arvestoffet, DNA.
Ved hjelp av genteknologiske metoder er det mulig å overføre genetisk informasjon (DNA) mellom organismer, også mellom organismer som ikke naturlig utveksler genmateriale.
Genteknologi gir oss muligheter vi aldri har hatt før, og som all ny teknologi kan den virke skremmende, og som all ny viten kan den også misbrukes.
Genteknologi og bruk av genmodifiserte organismer har stor betydning innen grunnforskning, og har bidratt sterkt til å øke forståelsen av grunnleggende biologiske prinsipper. Genmodifiserte dyr som modeller for sykdom hos mennesker gjør det mulig å studere utviklingen av, og forhåpentligvis finne årsaken til, mange sykdommer.
Bioteknologirådet gir råd til myndigheten om bioteknologiloven og genteknologiloven.
Rådet har 15 medlemmer. Kristin Halvorsen (tidligere SV-politiker) er oppnevnt som leder av helseministeren. I rådet sitter det noen supereksperter, for eksempel på genteknologi, men først og fremst er det et lekråd som tar for seg etiske problemstillinger som hele tiden dukker opp.
Hvor langt kan menneske gå for endre naturen? Vi har alltid kultivert naturen, avlsarbeid og vaksiner er eksempler på dette. En stor forskjell nå er mer direkte inngrep og at ting går fortere.
Kan vi unngå døden og få evig liv? Videoen nedenfor varer i 21 minutter og er verdt å ta seg tid til å se! Noen husker sikkert at Yuval Noah Harari besøkte Skavlan tidligere i år.
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.