Brukes MR for mye ved muskel- og skjelett-plager?

Forskning viser at en nøyaktig sykehistorie sammen med en grundige klinisk undersøkelse er det viktigste for å sette riktig diagnose og foreslå rett behandling for pasienten.

Selv om utviklingen har vært stor innen billeddiagnostikk de siste tiårene, kan det ikke erstatte en god klinisk undersøkelse. De nasjonale retningslinjene er tydelige på at pasienter i hovedsak skal henvises til MR bare ved mistanke om alvorlig sykdom eller ved vurdering før operativ behandling. I noen tilfeller kan MR også være nyttig hvis den kliniske undersøkelsen ikke er tilstrekkelig for å forstå pasientens problem.

MR står for magnetisk resonans bildefremstilling. MR-maskinen består av en kraftig magnet, en radiosender, en radiomottaker og en datamaskin. MR-apparatet fremstiller bilder av kroppens indre organer.

Det er mulig å fremstille bilder i flere plan, også tredimensjonale bilder. Ulike varianter og spesialteknikker brukes til å påvirke MR-signalene for å fremheve bestemte typer vev. MR-teknologien er under stadig utvikling og forbedring.

I motsetning til CT og røntgen bruker MR ikke ioniserende stråling. Det er ikke påvist skadelige effekter på mennesker av magnetfeltet og radiobølgene som anvendes ved MR-undersøkelsen.

MR kan brukes for å diagnostisere bløtvevsskader i muskel-skjelett-systemet, som et avrevet leddbånd eller muskel. MR kan være en nyttig supplement til den kliniske undersøkelsen, men man bør være varsom. MR er en så følsom undersøkelse at det ofte oppdages små skader eller forandringer som ikke nødvendigvis henger sammen med de plagene pasienten har.

Dette kan for eksempel føre til at naturlige aldringsprosesser blir tolket som en årsak til pasientens plager. Slitasjeforandringer er en normal del av aldringsprosessen. Oftest gir aldersforandringer ingen plager. Nesten alle over 80 år har slitasjeforandringer i ryggen. Derfor er det avgjørende at MR-undersøkelsen blir satt sammen med den kliniske undersøkelsen for å kunne forstå pasientens plager, som i sin tur er avgjørende for å kunne gi pasienten riktig behandling.

Selvom MR er vesentlig i utredning av mange sykdommer, tenker jeg at den har fått litt for stor plass i diagnostiseringen av muskel-skjelettplager. Når noen opplever frustrasjon over at legen ikke ønsker å henvise til en MR-undersøkelse er det viktig å huske at en god klinisk undersøkelse ofte gir et like godt grunnlag for riktig behandling.

Innlegget er skrevet av Kim Westad, fysioterapeut ved Volvat Medisinske Senter, Hamar.