Cøliaki er glutenintoleranse.

Cøliaki er en sykdom som innebærer at man ikke tåler gluten, som finnes i hvete, rug og bygg.

Gluten er betegnelsen for proteindelen i hvete og deles i glutenin og gliadin. Liknende molekyler finnes i rug og bygg. Cøliaki er en kronisk sykdom med autoimmune trekk der kroppen skaper et immunsvar mot gliadin som gjennom kompliserte ledd fører til ødeleggelse av tarmtottene (totteatrofi =villusatrofi) intynntarmen. Når tarmtottene forsvinner helt eller delvis vil næringsopptaket påvirkes.

Før tenkte man at cøliaki var en sykdom som oppsto i barnealder, men nå vet vi at mennesker i alle aldre kan rammes. Og mange har sannsynligvis en så mild form av sykdommen at de aldri vil bli diagnostisert. Noen mener at det er bortimot 50%.

Symptomene varier fra diffuse og beskjedne mageplager til luftplager, mageknip, diaré og vekttap. Hos barn og unge kan manglende absorbsjon i tynntarmen føre til forsinket pubertet, dårlig lengdevekst, uteblitt mens, jernmangelanemi, psykiske plager og trettbarhet.

Det er nokså stor grad av arvelighet. Vi regner med risikoen for selv å få cøliaki er 15% om et annet familiemedlem har sykdommen.

Blodprøver er nokså treffsikre når diagnosen skal stilles. Man måler antistoffer mot gliadin i gluten. Diagnosen bekreftes med vevsprøver fra tynntarmen (ved gastroskopi).

Behandlingen er i prinsippet enkel, men ikke alltid like enkel å følge; kost fri for gluten. En må altså unngå alt som inneholder hvete, rug og bygg. Mange opplever at en «særkost» er vanskelig i sosiale settinger. Mange blir vant til å ha med eget brød eller mat når de skal bort.

Kostrestriksjonene vil gjelde hele livet, man blir aldri frisk av cøliaki, men man holder symptomene borte ved å følge kostrestriksjonene.
Etter at diagnosen er stilt vil mange ha nytte av en konsultasjon hos ernæringsfysiolog. Forøvrig vil medlemskap i Norsk cøliakiforening gi ny og nyttig informasjon. (www.ncf.no)
Det er viktig å vite at alle med cøliaki har rett til grunnstønad som følge av et fordyret kosthold.