«Krokfinger” eller ”vikingfinger” er populærbetegnelser på det som i medisinsk litteratur heter Dupuytrens sykdom eller Dupuytrens kontraktur.
Sykdommen er arvelig, eller har en genetisk disposisjon, og er mest utbredt i Skandinavia, nord-Europa og nord-Amerika.
En vanlig oppfatning er at Dupuytrens kontraktur affiserer bøyesener som ”kroker” seg og gjør at den affiserte finger ikke kan strekkes ut. Dette er en feiloppfatning. Sykdommen er en bindevevssykdom som medfører at bindevevet i håndflaten, det som kalles fascia palmaris, vokser ”vilt”.
Det dannes knuter og strenger som løper fra håndflaten og ut på fingrene, disse strengene er harde og gjør at fingeren inntar en bøyd stilling. Fra debut av sykdommen til fingeren inntar en kroket stilling kan det gå måneder eller mange år. Tilstanden er som oftest bilateral, dvs den kommer symmetrisk på begge hender. Den debuterer sjelden før 30-40 års alder. I lavere aldersgrupper debuterer den hyppigst hos menn, men etter 70-års alder er den hyppigere hos kvinner. Vanligst er affeksjon av ringfinger og lillefinger, så kommer langfinger. Tommel og pekefinger kan også få forandringene, men dette er sjelden.
Hva som forårsaker, eller trigger sykdommen er ikke kjent. Man har sett at en skade i håndflaten, et sår eller lignende, kan utløse forandringene i håndflaten. Dette er blant annet grunn til at man ikke vil operere før det er så store forandringer i hånden at det er ”kontrakturer” i leddene, dvs at det er noen fingerledd som verken aktivt eller passivt kan strekkes helt ut.
Ved en operasjon fjerner man bindevevsstrengen (fascien) og retter ut fingeren. Avhengig når i sykdomsforløpet man opererer kan operasjonen være ”lett” eller ”vanskelig”. Det er risiko for skader av spesielt fingernerver fordi disse nervene kan løpe rundt strengdannelsene. Ved første gangs operasjon er det sjelden man får nerveskader.
Selv om man ved operasjon har fått rettet fingeren fullt så kan sykdommen komme tilbake (recividere). Dette skjer i 30-40 prosent av pasienter som opereres.
I tillegg til kirurgisk behandling av sykdommen har det nå også blitt lansert et medikament som har evne til å løse opp bindevevet (fascien). Man kan injisere dette medikamentet (som er en collagenase) i strengen og så kan legen etter ca ett døgn forsiktig forsøke å strekke ut fingeren. Dette må gjøres i kontrollerte former og med bedøvelse av fingeren som skal behandles.
Ved denne behandlingen fjerner man ikke hele strengen, eller fascien, men man løser opp tilstrekkelig av strengen til at den sprekker og fingeren kan rettes ut. Det er en rekke mulige bivirkninger ved denne behandlingen som blant annet hevelse, ømhet, blødning, sprekkedannelser i huden og mulige allergiske reaksjoner. Langtidseffekten av denne behandlingen er foreløpig ukjent.
Pasienter med Dupuytrens kontraktur som ønsker behandling må vurderes individuelt for å finne ut hvilken type behandling som passer best. Etter en konsultasjon kan man bli enige om man skal avvente før behandling skal iverksettes, eller om man skal gjøre et kirurgisk inngrep eller forsøke medikamentell behandling.
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.