Hjerteflimmer og harehjerte – mange er rammet

Atrieflimmer er en hjertesykdom som gir uregelmessig og rask puls. Normal puls er mellom 60 og 100 i hvile. Ved atrieflimmer kan pulsen være 180 i hvile. Det kan føre til at du føler deg sliten, svimmel og kortpustet.

Noen registrerer hjertebank, andre kjenner at pulsen er rask og ujevn. Noen har atrieflimmer uten at de kjenner rask puls eller hjertebank.

Når et hjerte slår normalt trekker muskelveggene i hjertet seg sammen og presser blodet ut i kroppen. Deretter slapper veggene av slik at hjertet kan fylles med blod på nytt. Ved atrieflimmer trekker hjertets forkammere seg uregelmessig og raskt sammen, slik at de ikke får tid til å fylle seg med blod på nytt. Det reduserer hjertets pumpefunksjon.

Ved atrieflimmer oppstår det unormale elektriske signaler i hjertets ledningssystem. Årsaken til denne ledningsforstyrrelsen er usikker, men kan trigges i spesielle situasjoner, for eksempel når man drikker alkohol eller røyker.

Atrieflimmer oppstår oftere hos de som har høyt blodtrykk, forkalkninger i blodårene (atherosclerose), hjerteklaffsykdom eller hjertesvikt.

Noen har det vi kaller paroksystisk atrieflimmer, som betyr at anfallene med unormal puls varer mindre enn 48 timer. Anfallene med rask puls går over av seg selv. Det vi benevner vedvarende atrieflimmer er unormal rytme som varer i mer enn en uke, og langvarig atrieflimmer mer enn et år.

Atrieflimmer er den vanligste formen for hjerterytmeforstyrrelse og forekomsten øker med alder.
Atrieflimmer er vanligvis ingen livstruende sykdom, men øker risikoen for hjerneslag og hjertesvikt. Dessuten føles atrieflimmer svært ubehagelig. Risikoen for hjerneslag kan reduseres ved behandling av rytmeforstyrrelsen.

Det finnes medisiner som brukes for å få hjerterytmen tilbake til det normale. Ved atrieflimmer som gjentar seg ofte og varer over tid kan man gjøre det vi kaller elektrokonvertering; gi et elektrisk støt mot hjertet. Dette må gjøres på sykehus og under nøye overvåking.

For å motvirke den økte risikoen for blodpropp og hjerneslag står mange på antikoagulasjon; legemidler som hemmer blodproppdannelse.

De som trener regelmessig og på et moderat nivå har lavere risiko for å utvikle atrieflimmer, mens de som trener hardt og mye har økt risiko. Det ser ut til at mange år med utholdenhetstrening kan gi strukturelle endringer i hjertet.

For noen år siden var det oppmerksomhet rundt birkebeinerløpere og harehjerte. En doktorgrad ved hjertelegen Jostein Grimsmo viste at det var overhyppighet av atrieflimmer hos gruppen av mosjonister som gjorde det best i Birken, og som også var de som hadde trent mest og lengst.