Volvatlege Tine Poole er opptatt av pasienter med migrene og andre former for hodepine; «Med rett medisin, rett kost, gode rutiner og forståelse fra omgivelsene kan de fleste leve et normalt, godt liv».
Migrene er den vanligste hodepinetypen. Mange har sykdommen uten å ha fått diagnosen.
Migrenesykdommen varierer i anfallshyppighet og intensitet gjennom livet, og kan arte seg nokså forskjellig fra person til person.
Vred siden av hodepinen fører for eksempel migrene med seg irritabilitet, tretthet, nedstemthet, nakkesmerter og «cravings»
Et karakteristisk migreneanfall varer fra 4 timer ti 3 døgn ! Hvis sykdommen er ubehandlet eller mangelfullt behandlet.
Hodepinen preges av moderate til sterke, dunkende smerter, vanligvis på en side av gangen. Anfallet er ofte ledsaget av kvalme og brekninger. Mange opplever lys- og lydømfiendtlighet og mange merker at bevegelse forverrer smertene.
Noen migrenepasienter har såkalt aura før hodepinen inntreffer. Det er periode på fra 5 til 60 minutter med syns- , føle- eller taleforstyrrelser.
Hvis du har plager med hodepine og lurer på om det er migrene kan du svare på 3 korte spørsmål, vi kaller dem PIN-koden!
P = Photophobia -> Er du lyssky under anfallet?
I = indisposed -> Fører hodepinen til fravær fra jobb eller at du på annen måte har vært indisponert en dag eller flere de siste 3 måneder?
N = Nausea -> blir du kvalm under anfallet?
Hvis du svarer ja på disser tre spørsmålene er det nesten sikkert at du hatt migrene.
Migrene er en kronisk sykdom. Noen rammes hardt og kan ha flere anfall i uka. Det påvirker naturligvis livskvaliteten i stor grad, – det rammer arbeidskapasitet, familieliv og sosialt liv forøvrig.
Under anfall ønsker de fleste å krype under dyna i et mørkt og stille rom. Etter at hodepinen gir seg opplever mange seg trøtte og utslitte med verkende muskler. Noen føler seg nedstemt.
Anfallsbehandlingen av migrene er med medikamenter, som finnes i flere slag og former; tabletter, smeltetabletter, nesespray og sprøyter. Det er viktig å prøve ut de forskjellige formene for å finne ut hva som hjelper deg best. Snakk med legen din! For de som har hyppige anfall kan det være riktig å gi forebyggende behandling i tillegg til selve anfallsbehandlingen, det finnes flere alternativer å prøve ut.
Du vil kanskje også lese
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.