Jordmor-Matja og Alf Prøysen

Distriktsjordmødrene var sterke personligheter og ble ofte sentrale personer i bygda si. De var godt kjent og aktet i sitt lokalmiljø. Jordmoryrket var det yrket kvinner først fikk anledning til å utdanne seg i. Til å begynne med reiste unge norske kvinner til København og senere til Oslo for å få jordmorutdannelse.

Av Hedemarksjordmødre er det en som har blitt virkelig berømt. Det er Jordmor-Matja som Alf Prøysen har udødeliggjort gjennom sin ”Julekveldsvise.”
Arvid Møller skriver utførlig om henne i sin bok ”Helga Johansen var Alf Prøysens Jordmor- Matja ”(Lunde Forlag 1999)
Helga Johansen fra Ringsaker var Alf Prøysens modell for den jordmora som alle nordmenn synger om til jul. Og det var jordmor Helga som tok imot Alf Prøysen sjøl da han ble født i 1914.

I sin diktning brukte Alf Prøysen aldri det rette navnet på personer han omtalte. Og han ga jordmora i visa si et annet navn enn Helga. Han valgte Matja, dialektversjonen av Mathea, som var navnet til en annen kvinne han satt høyt, mormoren Mathea Kristiansdatter Gudbrandsen. Alf var sterkt knyttet til henne og han har skrevet om henne i novellen ”Matja Madonna”.

Helga Johansen var jordmor i ”Ringsaker Søndre Jordmordistrikt” fra 1888 til 1931. I løpet av disse årene tok hun imot mer enn 2000 barn!
Helga Johansen førte en familietradisjon videre; både moren hennes og morens tante var jordmødre i Ringsaker. Helga ble født i oktober 1864, tre år etter at moren hadde overtatt jordmorstillinga i Ringsaker etter tanta si.
Da Helga ble voksen begynte hun som medhjelper for moren. Moren skjønte at datteren også ønsket å bli jordmor og søkte henne inn på ”Jordemoderskolen” i Kristiania i 1887.
Hun ble uteksaminert fra skolen i 1888. I hennes vitnesbyrd står det ”er bleven undervist i Fødselsvidenskapen ved Jordmoderskolen her i Staden, og derefter den 23de april 1888 overhørt i denne Videnskap og Alt det, som angaar en Jordmoders forretninger hos Frugtsommelige, Barselkvinder og nyfødte Børn. Efter endt Prøve har hun erholdt Hovedkarakteren Meget godt.

Etter endt skolegang i Kristiania reiste Helga tilbake til Ringsaker. I femten år arbeidet hun sammen med moren, og da hun sluttet i 1902 ønsket bygda at datteren skulle overta.
Lensmann Halvorsen skrev i en attest i november 1902 at Helga ”er anset som en flink, paapasselig, ordentlig og hyggelig Jordemoder, og jeg tror at Distriktets Indvaanere alle som en ønsker, at hun skal følge efter sin Moder i hendes Bestilling, naar denne søger om Afsked”. I tillegg ga doktorene Bugge, Løken og Andersen sterke anbefalinger. Ordfører Ulven skrev ”en for sit Kald særdeles vel skikket Kvinde”. Med slike attester vedlagt sendte Helga Johansen i slutten av året 1902 sin søknad. Svaret fra amtmanden i Hedmarkens Amt var positivt.

Å være distriktsjordmor i gamle dager var ansvarsfullt og krevende. Det kunne være tungvint å ta seg fram til den fødende, det kunne bli mange våkenetter på rad og en måtte være beredt til å håndtere komplikasjoner av forskjellige slag. Mange ganger var det umulig å få tak i doktoren til hjelp, han kunne være ute i annet ærend. Jordmor Helga opplevde mange dramatiske situasjoner, og situasjoner der livet til mor eller barn ikke var til å redde.

Fødselsprotokoller etter Helga Johansen finnes i Statsarkivet på Hamar. Noen eksempler beskriver hvordan fødselsomsorgen har endret seg.
I året 1902 har hun registrert 149 fødsler. Til sammen var det 3 tangfødsler dette året. I 1903 er 147 navn tegnet inn i protokollen. Om K.S. (f. 1860) skrev hun ”Blødning og tilbakeholdt Efterbyrd.” L.E. (f. 1866) fødte den 24. april; ”Fosteret var gaaet i Forraadnelse, saa overhuden avløstes ved mindste berørelse.” R.E. var 4. gangs fødende; ”Kvinden hade Krampeanfald ½ time efter Fødselen, hvorefter hun var bevistløs cirka 3 timer. Siden var hun bra.”
Julie Halvorsen var en av 126 Helga Johansen forløste i 1904. Om henne ble det skrevet; ”Tangforløsning av Dr. Vergeland. Svage og korte Veer der ikke formaade at fremme fødselen ved Naturens hjælp.”
I 1906 har hun omtalt 101 kvinner. En av dem, Olga Lauritsen var 6. gangs fødende; ”Forløsning af tilbageholdt efterbyrd udført af Jordmoren, mens Lægen Kloroformerede.” Det var godt med mor etter fødselen.

I 1911 tok jordmor Helga hånd om 137 kvinner. Den 20. november dette år mistet Martinius Larsen sin hustru Martine, 32 år gammel. Hun fødte parets 7. barn; ”Moderen døde af Barselkrampe 2 ½ time efter at hun var forløst”. Barnet var også dødt!
Det står respekt av innsatsen til de gamle distriktsjordmødrene! Arbeidsdagene og -nettene var lange og belastningene ofte store. Lønna sto ikke i samsvar med ansvar og innsats.

Ved siden av at ”Julekveldsvise” minner om julens budskap kan vi også huske på Jordmor-Matjas innsats som fødselshjelper i Ringsaker for 100 år siden.