Jordmor-Matja.

Jordmødrene var ofte sterke og sentrale personer. De ble godt kjent og aktet i sitt lokalmiljø.

Av hedemarksjordmødrene er det imidlertid bare en som har blitt virkelig berømt. Det er Jordmor-Matja som Alf Prøysen har gjort kjent og udødelig gjennom sin ”Julekveldsvise”.

Arvid Møller skriver utførlig om henne i sin bok ”Helga Johansen var Alf Prøysens Jordmor-Matja” (Lunde Forlag 1999)

Helga Johansen fra Ringsaker var Alf Prøysens modell for den jordmora som alle nordmenn synger om til jul. Det var jordmor Helga som tok imot Alf Prøysen sjøl da han ble født i juli 1914.

I sin diktning brukte aldri Alf Prøysen det rette navnet på personer han omtalte. Derfor måtte han gi jordmora i visa si et annet navn enn Helga. Han valgte Matja, dialektversjonen av Mathea, det var navnet til en annen kvinne han satt høyt, mormoren Mathea Kristiansdatter Gudbrandsen. Alf var sterkt knyttet til henne og han har skrevet om henne i novellen ”Matja Madonna”.

Boka om Helga Johansen gir et godt innblikk i hvordan en jordmors hverdag var på den tida.
Helga Johansen virket som jordmor i ”Ringsaker Søndre Jordmordistrikt” fra 1888 til 1931. I løpet av disse årene tok hun imot mer enn 2000 barn!

Protokollene etter henne viser for eksempel at hun i året 1909 hadde hånd om 144 fødsler. Fire barn var dødfødte. Det var tre tvillingpar. Tjue av kvinnene var ugifte. I 1915 var det 76 fødsler i distriktet hennes. Hun noterer at åtte av kvinnene var ugifte. I 1921 kunne Jordmor Helga føre 102 fødsler inn i protokollen sin.

Helga Johansen førte en familietradisjon videre, både moren hennes og morens tante virket som jordmødre i Ringsaker. Slikt var vanlig i gamle dager, – å drive fødselshjelp gikk ofte i arv. Helga ble født i oktober 1864, tre år etter at moren hadde overtatt jordmorstillinga i Ringsaker etter tanta si.

Da Helga ble voksen begynte hun som medhjelper for moren. Moren skjønte at datteren også hadde ønske om å bli jordmor og søkte henne inn på ”Jordemoderskolen” i Kristiania i 1887.

Hun ble uteksaminert fra skolen i 1888. Elevene bodde sammen på et stort loft. Det var 39 unge kvinner fra hele landet. I en bok som finnes etter jordmor Helga finnes navnene på alle medelever sirlig ført inn. Her finnes også notater fra forelesninger som ble holdt; ”Mennesket er et levende dyrisk Væsen, men udmærker seg fremfor Dyret ved en mængde Aansevner, man kan inddele det i 3 dele, Hovedet, Kroppen og Lemmerne”. Hun har referert fra dr. Irgens undervisning om ”Issefødsel”, ”Pande- og Ansigtsfødsel”, ”Bækkenets Maal” og ”Udtrækning”.

I hennes vitnesbyrd fra 29. april 1888 står det ”er bleven undervist i Fødselsvidenskapen ved Jordmoderskolen her i Staden, og derefter den 23de april 1888 overhørt i denne Videnskap og Alt det, som angaar en Jordmoders forretninger hos Frugtsommelige, Barselkvinder og nyfødte Børn. Efter endt Prøve har hun erholdt Hovedkarakteren Meget godt, 2.17. Ligeledes er hun bleven undervist i at vaccinere og istand til at meddele Attest

Hendes enkelte Examenskarakterer ere følgende: Den mundtlige Prøve: Meget godt 2.25, Den praktiske Prøve: Meget godt 2.25, Fremgang og Forhold i skolen: Meget godt 2.0.”

Etter endt skolegang i Kristiania reiste Helga tilbake til Ringsaker. I femten år arbeidet hun sammen med moren, og da hun sluttet i sin gjerning som jordmor i ”Ringsaker Søndre Jordmordistrikt” i 1902 ønsket bygda at datteren skulle overta.

Lensmann Halvorsen skrev i en attest i november 1902 at Helga ”er anset som en flink, paapasselig, ordentlig og hyggelig Jordemoder, og jeg tror at Distriktets Indvaanere alle som en ønsker, at hun skal følge efter sin Moder i hendes Bestilling, naar denne søger om Afsked”.

I tillegg ga doktorene Bugge, Løken og Andersen sterke anbefalinger. Ordfører Ulven skrev ”en for sit Kald særdeles vel skikket Kvinde”.

Med slike attester vedlagt sendte Helga Johansen i slutten av året 1902 sin søknad. Svaret fra amtmanden i Hedmarkens Amt var datert 23. januar 1903; ”jeg i Henhold til lov om Jordmødre af 19. December 1898 har antaget og herved beskikker Jordmoder Helga Johansen, hvis Examenstestimonium af 29. April 1888 er meg forevist, til fra 1ste Februar 1903 at være fast Jordmoder i Ringsaker Søndre Distrikt paa følgende Vilkaar:

• 1. Hun skal forrette Tjeneste overensstemmende med de om Jordmodervæsenets givende eller herefter udkommende Love eller Befalinger.
• 2. Hun har at finde sig i de Bestemmelser som i Fremtiden maatte afgives med Hensyn til Jordmoderdistriktets Deling eller Omregulering uden noget krav på Erstatning.
• 3. Hun har at tage Bopæl paa et så vidt muligt centralt og bekvemt Sted inden Distriktet som af Amtmanden bestemmes.
• 4. Hun skal gjøre Indskud i Pensionskasse for Statens Bestillingsmænd efter derom givende regler.
• 5. For sin Tjeneste nyter hun af den hun betjener saadann Betaling som ved lov eller herefter bliver bestemt, samt som aarlig Løn indtil videre Kr. 80,- af Statskassen, Kr. 80,- af Amtskassen, Kr. 40,- af Herredskassen, samt Alderstillæg overensstemmende med Jordmoderlovnes paragraf 8.
• 6. 6 – sex – Maaneders gjensidig Opsigelsesfrist fastsættes.

Å være distriktsjordmor i gamle dager var ansvarsfullt og krevende. Det kunne være tungvint å ta seg fram til den fødende, det kunne bli mange våkenetter på rad og en måtte være beredt til å håndtere komplikasjoner av forskjellige slag.

Mange ganger var det umulig å få tak i doktoren til hjelp, han kunne være ute i annet ærend. Jordmor Helga opplevde mange situasjoner der livet til mor eller barn ikke var til å redde.