Mikrobiomet – vi har kroppen full av bakterier!

Betydningen av alle bakteriene vi har i og på oss framtrer som mer og mer viktig for helse, sykdom og kroppsfunksjoner.

I 2002 ble det menneskelige genomet fullstendig kartlagt, etter en kostbar og langvarig forskningsinnsats. Det var store forhåpninger om at denne kunnskapen om vår genetiske sammensetning, skulle lede til store framskritt når det gjaldt bedre diagnostikk og bedre behandlingsmuligheter. Men utviklingen i denne retningen har gått langsommere enn man håpet på.

Imidlertid førte forskningen til at det teknisk sett ble billigere og lettere å kartlegge DNA til bakterier og virus. Man oppdaget en rekke nye mikrober på grunnlag av denne genetiske testmuligheten man fikk til rådighet.

De siste årene har det vårt stor interesse for å forstå de mange funksjonene tarmen vår har, mange flere enn vi hittil har trodd. Kartleggingen har vist at det på og i menneskekroppen finnes 4000 forskjellige mikrober.

I tarmen finnes det en bred variasjon av mikrober, og disse ser ut til å spille en stor rolle for helsa vår og spiller sannsynligvis en stor rolle for utviklingen av en rekke vanlige sykdommer i vår tid.
Noen anslår at antallet mikrober i tarmen er 400 milliarder, eller tilsvarende en vekt på 1,5 kilo, og flere enn det er celler i menneskekroppen. Det genetiske materialet disse mikrobene bærer er svært. Og det en finstemt balanse mellom mikrobene og personen som huser dem.

Hvilke mikrober vi til enhver tid bærer med oss er avhengig av både hvor vi lever, hva vi spiser, om vi blir utsatt for antibiotika og andre forhold. En rekke undersøkelser peker for eksempel på at vår tarmflora av mikrober har betydning for allergi, autoimmune sykdommer, psykiske lidelser, diabetes og hjertesykdom.

Det er vist at isolerte stammer av mennesker som lever mer i pakt med naturen enn oss, har en mer variert tarmflora.

Man har også funnet forskjellig sammensetning av mikrober i tarmen til de som er tynne og de som er overvektige. Og tarmfloraen endret seg med vekttap lavkalori-diett.
Det er også holdepunkter for at forstyrrelser i tarmflora kan være årsak til en plage som mange har; irritable tarm eller IBD (Irritabel Bowel Syndrome)

Det er betydelig interesse for såkalt fekal transplantasjon; kan tarmbakterier fra sunne og friske individer overføres via avføring til en syk person for å gjennoppprette normal bakterieflora hos denne.

Etter langvarig antibiotikabehandling vil noen oppleve at normal tarmflora slås ut av en bakterie som heter Clostridium difficile bli dominerende. Den fører til alvorlig sykdom som er svært vanskelig å behandle. Ved å overføre avføring fra en frisk til en syk person vil i de fleste tilfelle føre til en blir kurert.

Det forskes på om en slik «avførings-transplantasjon» kan ha effekt ved en rekke andre tilstander og det er spennende utsikter. Samtidig nærer mange en frykt for at en slik behandling ikke bare fører med seg positive egenskaper, men at bakterier også kan lede til en negativt utfall for pasienten.

Her kan du lese mer om bakterienes innflytelse.