Om infeksjon i urinveiene

Urinveiene er urinrøret, urinblæra, urinledere og nyrene.
En urinveisinfeksjon har nesten alltid sin årsak i at bakterier fra tarmområdet vårt kommer inn via urinrøret, inn i blæra og eventuelt opp til nyrene. Den vanligste bakterien er E. Coli.

Infeksjon i urinrør og blære kalles blærekatarr eller nedre urinveisinfeksjon. Infeksjon høyere opp kalles gjerne nyrebekkenbetennelse. Det kan være en alvorlig sykdom.
Svie når man tisser, hyppig vannlatningstrang og ømhet nederst i magen er vanlige symptomer ved urinveisinfeksjon. Noen vil også kunne oppleve at det er blod i urinen.
Ved nyrebekkenbetennelse får man oftest smerter i ryggen, feber og redusert allmenntilstand.

Kvinner har et kortere urinrør enn menn. Det gjør at bakterier lettere kan vandre opp og gi infeksjon. Og kvinner etter overgangsalder er mer utsatt enn yngre kvinner. Det skyldesøstrogenmangel som gjør at slimhinner, blant annet også i urinrøret blir tynne og skjøre.

Mange lette urinveisinfeksjoner går over av seg selv. Et tips er å drikke rikelig. Det fører til at man tisser ofte og vi tenker at det kan skylle bakteriene ut. Det er viktig tømme seg godt og ikke ha det for travelt når man er på do. Såkalt resturin – at det er en skvett urin tilbake i blæra – når man har tisset ferdig, øker risikoen for at bakterier vil formere seg i blæra.

Hvis du har mistanke om at du har urinveisinfeksjon kan du levere en urinprøve ved legekontoret ditt. Det er viktig å ta prøven riktig. Man pleier å anbefale at man samler en prøve når man står opp om morgenen. Det er viktig å vaske seg godt, gjerne dusje før man tisser. La den første porsjonen havne i do (da vil urinstrålen skylle området rundt urinrørsåpningen rent) før man samler neste porsjon urin i et rent glass. Denne måten sørger for at urinprøven ikke innholder «forurensning», for eksempel sekret fra skjeden eller menstruasjonsblod.
Hvis prøven som blir undersøkt viser at du har en urinveisinfeksjon er det riktig å behandle med et antibiotikum. Ofte er tre dagers behandling tilstrekkelig lenge. Ved tegn og symptomer på nyrebekkenbetennelse er lengre behandling – inntil to uker – nødvendig.
Ved gjentatte urinveisinfeksjoner med kort mellomrom bør man utredes nærmere, for eksempel med cystoscopi (kikke inn i blæra via et rør) og røntgenundersøkelse.
I mange år har vi trodd at behandling med tranebærprodukter har hatt effekt mot urinveisinfeksjon. Nye undersøkelser tyder på at det er galt.
Mange er også av den oppfatning at C-vitamin kan ha gunstig effekt i behandling og forebygging av urinveisinfeksjon. Ideen har vært at C-vitamin (er det samme som askorbinsyre) ville gjøre urinen syrlig og med det hemme bakterievekst. Men man oppnår bare en begrenset reduksjon av urin-pH selv ved inntak av store doser askorbinsyre. Det finnes få data som taler for at askorbinsyre har tilstrekkelig surgjørende effekt til å kunne brukes alene i behandling av eller som forebygging mot urinveisinfeksjoner.