Avbrutt samleie er en gammel og trolig den første form for praktisert barnebegrensning. Metoden har vært utbredt. Den krevde ingen forberedelse og var gratis i bruk.
«Sikre perioder» eller rytmeperioden bygger på forutsetningen om at eggstokkene utstøter et egg hver måned. Egget kan befruktes innen 24 timer. Sædceller er levedyktige i ca. 48 timer. Slik ble det en periode på tre døgn hver syklus hvor befruktning er mulig. Hvis man unngår samleie i denne perioden, unngår man også svangerskap. Men metoden er usikker fordi eggløsningstidspunktet vanskelig lar seg tidfeste helt nøyaktig.
Den første berettelsen om kondom er gammel. Den italienske legen Fallopio anbefalte i 1564 en linpose med væske som beskyttet mot kjønnssykdom. Senere ble kondomer laget av dyretarmer. Omkring 1850 ble det mulig å lage kondomer av gummi og senere kom latexkondomer. Ved begynnelsen av forrige århundre begynte kondomer å få økende utbredelse. Utviklingen av gummi gjorde pessar til en kommersielle vare og denne formen for prevensjon fikk stor utbredelse utover i det forrige hundreåret.
Av såkalte kjemiske metoder var en stikkpille med innhold av kinin den første. Det var et alternativ som var aktuelt fra det ble utviklet i 1855 fram til 1960. Etter hvert kom andre kjemiske midler i handelen, både i form av stikkpiller, salver skum og spray.
Innlegg i livmoren ble oppdaget å ha preventiv effekt og metoden ble utviklet tidlig på 1900-tallet. En rekke typer innlegge eller «spiraler» av forskjellig form og materialer så dagens lys.
En undersøkelse om prevensjonsbruk i 1955 viste at over70% brukte avbrutt samleie og sikre perioder som metode. 29% bruket kondom og 9% pessar.
På 1970-tallet kom kopperspiralene og på 1990-tallet hormonspiralen.
Den første p-pillen ble registrert i Norge i 1967. Den het Anovlar. Det tok mange år før p-pillen fikk utbredelse.
En kvinne født i 1931 fortalte meg for noen år siden; «Prevensjon var tabubelagt. Til langt ut på 60-tallet var det slik. Det skulle ikke snakkes om. Jeg brukte pessar. Det var det ei venninne som fortalte meg om. Jeg turte ikke å spørre om slike ting.
Da jeg var ung, nitten år, hadde jeg følge med en gutt. Det var kjærlighet uten grenser. Plutselig syns jeg at jeg var blitt tjukkere. Da reiste jeg fra Hamar til Lillehammer for å bli undersøkt av en lege. Jeg våget ikke å gå til noen på Hamar. Jeg møtte en kvinnelig lege, som ble sint på meg. «Jeg vil bare bli undersøkt for å få vite om jeg er gravid». På forhånd hadde jeg lånt forlovelsesringen til ei venninne av meg, for å ha noe å vifte med. «De skal ikke drive med sånt før dere gifter dere. Og dette er forresten bare flesk». Hun fortalte ikke hva jeg kunne gjøre for ikke å bli gravid.
Jeg bodde senere en periode i Oslo. Da kunne en gå på Mødrehygienekontoret for å få råd. Ei venninne av meg gikk dit, men jeg turte ikke, jeg syns det var flaut. Sånn var det bare.
Alle ikke med den samme konstante, månedlige skrekken i seg. Det var helt forferdelig. Vi utvekslet stadig informasjoner om dette, « har du fått det, har du flått det?» «Du har fått det! Og gudskjelov!»
Du vil kanskje også lese
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.