Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn.

Prostata (blærehalskjertelen) ligger rundt den innerste delen av urinrøret like under blæren. Den produserer deler av sædvæsken. Prostatakreft er vanlig hos menn over 50 år, særlig hos menn med en far og/eller bror med diagnosen.

I 2014 fikk 4889 menn kreft i prostata og 1093 menn døde av det. Man kjenner ikke årsaken, men ca 5-10 prosent skyldes arv. Det er påvist flere arvelige gener som kan forårsake prostatakreft.
Det finnes noen risikofaktorer:

▪ Alder: 60 prosent av prostatakrefttilfellene opptrer hos menn eldre enn 65 år.  Den er sjelden under 40 år.
▪ Etnisitet: Afro-amerikanere har større risiko enn andre. Asiater og folk av spansk herkomst har mindre risiko enn andre hvite menn.
▪ Arv: En mann med far eller bror med prostatakreft har dobbel så stor risiko til å få sykdommen som andre. Har flere nære familiemedlemmer denne kreftformen, kan riskoen være enda større.
▪ Nasjonalitet: Prostatakreft er vanligst I Nord-Amerika, Europa (særlig de nordlige landene), Karibien og Australia.
▪ Kosthold: Kosthold som inneholder mye rødt kjøtt og fett og lite frukt/grønnsaker, synes å gi økt forkomst. Overvekt gir også større risiko.

Man har ikke kunnet vise at røyking, tidligere kjønnssykdommer, prostatitt (betennelse i prostata) eller sterilisering spiller noen rolle for utviklingen av prostatakreft.

Mange av symptomene ved prostatakreft kan tilskrives en forstørret kjertel. Symptomene er derfor ikke spesifikke for denne krefttypen og kan skyldes andre årsaker, som en godartet forstørret prostata.

Ved tidlig prostatakreft er det som regel ingen symptomer. På et senere tidspunkt kan symptomene være  vannlatingsbesvær (startvansker, små urinvolum, etterdrypp, hyppig vannlatning, svie), sviktende ereksjon, smertefull sædavgang, blod i urin eller sæd, smerter i rygg, bekken, hofter eller buk.

Andre symptomer kan være vekttap, bensmerter og hevelser i beina.

Utredningen inkluderer minst to PSA-prøver (som er en blodprøve) med ca 6 ukers mellomrom (man bør alltid ha flere prøver for å være sikker på at det virkelig foreligger en for høy PSA), at legen kjenner på prostata med fingeren gjennom endetarmen og undersøker den med ultralyd og MR.

Den endelige diagnosen stilles ved vevsprøver fra prostata.
Behandlingen kan være operasjon, stråling, hormonbehandling, kjemoterapi (cellegift) og andre behandlingsformer som kan påvirke veksten av prostatakreftcellene.