Rastløse bein

Restless legs eller rastløse bein er en kronisk nevrologisk tilstand som rammer så mange som 10 prosent av voksne.

Kvinner er oftere plager enn menn. Det er ingen klar årsak til rastløse bein, men hos noen spiller nok arvemessige forhold en rolle. Mange med rastløs bein har ofte en nær slektning med samme plage. Noen ganger opptrer rastløse bein sammen med andre sykdommer; nyresykdom, jern- og vitaminmangel, diabetes, i forbindelse med alkoholoverforbruk og i graviditet. 

Rastløse bein kjennetegnes ved følelse av kribling, stikking, svie, «maurkryping» og rastløshet. Noen kjenner følelsesløshet og andre kjenner smerte. Symptomene forekommer oftest i leggene. 

Symptomene kommer særlig i ro og ved hvile. De kommer karakteristisk når en har lagt seg for å sove om kvelden, men opptrer også ved stillesitting, for eksempel ved bilkjøring, under flyreiser og ved kino- og teaterbesøk. 

Plagene forsvinner som oftest umiddelbart etter at man setter beina i bevegelse. Og det oppstår gjerne en uimotståelig trang til å komme i aktivitet når symptomene inntreffer. Da er det nesten umulig å holde beina i ro.

For dem som har rastløse bein i mest uttalt foregår det utover livskvaliteten, oftest ved at søvnen ødelegges. Vanligvis varer ikke anfallene så lenge, men kan altså noen ganger forstyrre hele nattens søvn. 

Sykdommen kan ikke helbredes og det finnes ikke mange gode og effektive råd man selv kan iverksette. Enkelte finner finner at gode søvnvaner er viktig. Andre har nytte av noen minutters lett trening før leggetid. 

Medikamentell behandling er nødvendig når plagen blir store nok. En har for eksempel forsøkt med legemidler som brukes ved Parkinsons sykdom, epilepsimedisiner, smertestillende eller beroligende tabletter.