Skarlagensfeber

Skarlagensfeber er en infeksjon som skyldes streptokokker (GAS – Gruppe A Streptokokker). Denne sykdommen kan ramme folk i alle aldre, men først og fremst tenker vi på det som en barnesykdom – den rammer oftest barn mellom 6 og 12 år. 

Skarlagensfeber er ny sykdom i rekke av sykdommer med en farge i navnet. Skarlagensrød er betegnelsen på en høyrød farge. 

Grunnen til at sykdommen har fått navnet sitt er det karakteristiske røde utslettet. 

Før vi hadde antibiotika for hånd ble skarlagensfeber sett på som en farlig sykdom, med et alvorlig forløp, i verste fall dødelig. Idag er det heldigvis ikke slik – det er unntaksvis at sykdommen utvikler til å bli alvorlig.

En streptokokkinfeksjon kan utvikle seg til skarlagensfeber. Et toksin som bakteriene produserer er ansvarlig for det røde utslettet. Infeksjonen med GAS gir halsvondt, feber, hodepine og nedsatt allmenntistand. Et døgn etter feberen kommer utslettet.

Huden får et rødprikket utseende («rød gåsehud») som dekker hele kroppen – men området rundt munnen er blekt. Tungespissen blir vanligvis også rød – vi kaller det bringebærtunge – og det sammen med utslettet hjelper oss til å stille riktig diagnose. Etter noen dager med utslett begynner huden å flasse av.

I de fleste tilfellene stilles diagnosen skarlagensfeber på grunnlag av typiske funn hos pasienten; utslett og rød tunge.  Dyrkning eller påvisning av streptokokker i halsen hjelper til med å bekrefte det kliniske diagnosen. 

Penicillin er behandlingen som er fortrukket. Bedring kommer etter kort tid med behandling. 

Det forekommer komplikasjoner til sykdommen; ørebetennelse, bihulebetennelse, lungebetennelse og i sjeldne tilfelle beinbetennelse (osteomylitt)

Senkomplikasjoner til skarlagensfeber, og som tidligere ble sett hyppig og som også var fryktet, er det vi kaller revmatisk feber – som gir affeksjon av både hjerte og ledd. Man kunne også oppleve affeksjon av nyrene, såkalt glomerulonefritt. 

(«Symptomene på revmatisk feber er ikke forårsaket av selve infeksjonen, men av kroppens reaksjon på den. Immunsystemet, som vanligvis beskytter oss mot infeksjoner, angriper noen av kroppens egne vev samtidig som det angriper streptokokkene.»  – sitatet er hentet fra Helsebiblioteket)