God søvn er like viktig for god helse som mat og drikke

Søvn er helt vesentlig for å opprettholde god helse. Søvnkvalitet og tilstrekkelig søvn er like viktig for overlevelse som mat og drikke.

Søvnbehovet vårt kan være forskjellig, og kvaliteten på søvnen kan være like viktig som å telle antallet timer du sover.

Hvis du føler deg uthvilt på dagtid har du som regel fått nok søvn natten før. Noen greier seg med 6 timers søvn, mens andre er avhengig av 9 timer. Gjennomsnittlig søvnlengde for voksne er 7-7,5 timer.

Alle vil kunne oppleve en dårlig natts søvn nå og da. Det takler vi fint. Men noen har et kronisk søvnproblem og det påvirker dem i alvorlig grad. Søvnvansker har vært undervurdert som helseproblem.

Uten søvn kan vi for eksempel ikke danne og vedlikeholde forbindelsene celler i hjernen, noe som er helt vesentlig for hukommelse, lagring av minner, konsentrasjonsevne og reaksjonstid.

Vi kan si at det foregår en «rengjøringsprosess» i hjernen når du sover; avfallsstoffer som dannes i nevronene (hjernecellene) når du er våken fjernes under søvn.
Dårlig søvn påvirker arbeidsevne og konsentrasjon. Vi regner med at mange trafikkulykker er forårsaket av søvnighet, manglende konsentrasjon og forsinket reaksjonsevne. Mange ulykker hjemme og på arbeidsplassen kan nok også forklares på samme måte.

Langvarige søvnproblemer kan være utløsende årsak til psykisk sykdom, spesielt depresjon.

Det er mange årsaker til søvnproblemer; stoffskiftesykdom (lavt eller høyt), smertetilstander, kløende hudsykdommer, restless legs, hetetokter ved overgangsalder, depresjon, oppkvikkende drikker som inneholder koffein og flere andre.

Derfor bør personer med søvnproblem gjennomgå en helsesjekk hos legen sin.

Døgnrytmeforstyrrelser er en vanlig årsak til søvnproblem. Noen har vansker med å sovne før langt på natt og problem med å komme seg opp på morgenen. Forsinket søvnfasesyndrom er vanlig hos unge mennesker og bedres ofte med lysbehandling og melatonin. Mange eldre våkner tidlig og har en framskyndig av døgnrytmen.

Lysbehandling kan forlenge søvnen med 1-2 timer.

Vi har en biologisk klokke som bidrar til å styre mange kroppsfunksjoner, blant annet søvn. Rytmen synkroniseres med omgivelsene, for eksempel lys og temperatur. Spesielle celler i øyet registrerer mengden lys og forteller hjernen om det er dag eller natt.

Uttalt lyseksponering like før leggetid kan gjøre det vrient å sovne, eller å gå tilbake i søvn hvis du våkner i løpet av natta.
Nattarbeid og flyreiser over tidssoner fører ofte til konflikter mellom den indre biologiske klokka og hvilken tid uret faktisk viser.
Folk som arbeider nattskift har ofte vanskelig for å sove etter vakt og ofte problem med å holde seg våken på jobben om natta.