Spanskesyken er den alvorligste influensaepidemi som har rammet verden. Den tok livet av flere mennesker i løpet av et år enn Svartedøden gjorde på fire år (1347-1351).

Spanskesyken var den første av fire influensa-pandemier i det forrige århundre;
1918-19 Spanskesyken
1957-58 Asiasyken
1969-70 Hongkongsyken
1977-78 Russerinfluensaen
Vi regner med at 1/3 av verdens befolkning ble smittet av spanskesyken og at mellom 50 og 100 millioner mennesker døde av den. Sykdommen tok mange ganger så mange liv som den første verdenskrigen, som var i ferd må å ta slutt da spanskesyken kom.
I Norge var befolkningen den gangen på 2,6 millioner mennesker og bortimot 1 million var smittet. Omtrent 15000 nordmenn døde av spanskesyken.
Mange unge voksne mellom 20 og 40 ble spesielt hardt rammet og det fikk store konsekvenser, ikke minst av økonomisk art. Eldre mennesker hadde sannsynligvis en viss immunitet fordi de tidligere hadde vært eksponert for andre influensavirus.
Spanskesyken tok livet av 2,5 prosent av de smittede, mot mindre en 0,1 prosent under en vanlig influensaepidemi.

Det er litt usikker hvor viruset hadde sitt opphav, men spanskekongen Alfons den 13. (1886-1941) var blant de første kjente smittede i Europa. Og nyheten om kongens sykdom gav epidemien navn.
Vi tror sykdommen kom til Europa med amerikanske soldater til franske havnebyrer.
Spanskesyken skyldtes et influensavirus type A, som i hovedsak spredte seg med dråpesmitte mellom mennesker og med inkubasjonstid på bare et par dager. Ved et host eller nys regner vi med at en smittet person kan spre 500.000 viruspartikler.
Symptomene var høy feber, hoste, smerter i øyne, øre, rygg og hals. Mange fikk følgetilstander som lungebetennelse og hjernehinnebetennelse.

Forhold under krigen var nok medvirkende til at smittespredningen gikk raskt og var så omfattende.
Det var stor forflytning av soldater, mange flyktninger, matrasjonering og dårlige leveforhold for mange.
Kan en pandemi som spanskesyken ramme oss på nytt?
Det frykter man. Slike pandemier skiller seg fra de årlige utbruddene av influensa ved at virus endrer sit arvemateriale på en så omfattende måte at ingen mennesker vil ha naturlig immunitet mot det. Da vil sykdom kunne arte seg alvorligere enn ellers og spre seg raskere.
Forskningsmodeller anslår at en pandemi i dag vil kunne medføre 2 til 7,4 millioner døde på verdensbasis.
Viruset vil spre seg raskt som følge av stor reisevirksomhet.
Vaksiner, antivirale midler og antibiotika som kan behandle sekundære infeksjoner vil være mangelvare.
Helsevesenet vil ha for liten kapasitet til å behandle og pleie influensapasienter og andre syke.
Omfattende sykdomsutbrudd vil gi mangel på mennesker som kan utføre nødvendige samfunnsoppgaver.
Derfor driver WHO en kontinuerlig og global overvåkning av influensasituasjonen, slik at man snarest mulig kan sette i verk tiltak for å begrense omfanget og spredningen av en pandemi.
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.