Virginia Apgar ble født i USA i 1909. Hun var den første kvinnelige professoren ved Columbia University College.
Hun var anestesilege og opptatt av effekten av bedøvelse og narkose på fødende kvinner og det nyfødte barnet. Hun introduserte i 1952 en metode for å vurdere tilstanden til nyfødte barn.
Metoden har vært brukt verden rundt siden det. Når vi bruker navnet Apgar-score tenker vi knapt på at det er hennes navn metoden er oppkalt etter.
Apgar-score vurderer tilstanden til det nyfødte barnet 1 minutt og 5 minutter etter fødsel. Metoden vurderer pusten (respirasjonen), pulsen, muskeltonus, refleksene og hudfargen. Hver av de 5 punktene får en score på 0, 1 eller 2.
Hvis barnet ikke puster i det hele tatt får det en score på 1. Hvis det skriker får det 2 poeng. Hvis man ikke finner puls gis en score på 0, mens puls på over 100 gir 2. Hvis barnet er helt slapt gir det 0 poeng. Ved aktive bevegelser er score 2.
Man gir 0 poeng hvis barnet ikke viser noen reaksjon på et knips mot huden eller et lett kryp, og 2 poeng ved gråt eller grimasering.
Lyserød hudfarge gir 2 poeng og blekblå farge 0 poeng.
Total poengsum på 7 eller høyere betraktes som normalt, 4 til 6 er lavt og 3 eller lavere er kritisk lavt.
Lav poengsum et minutt etter fødsel indikerer at barnet trenger medisinsk assistanse, men behøver ikke bety at det blir noe varig problem.
Poengsum på 3 eller mindre etter 5 minutter og som forblir lavt kan tale i retning av nevrologisk skade og økt risiko for cerebral parese.
Men hovedhensikten med testen er raskt å kunne fastslå om barnet trenger umiddelbar medisinsk hjelp, for eksempel overflytting til nyfødt-intensivavdeling. Testen kan ikke sikkert spå om langtidsutsikter for barnet.
Se video her:
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.