Vitaminer – hva er de til for?

Vitaminer er stoffer vi trenger i små mengder for å opprettholde normale livsfunksjoner. Vi får vitaminer gjennom kosten vår. Unntaket er vitamin D som kroppen også kan lage selv.

Vi kjenner 13 forskjellige vitaminer og deler dem i to grupper; de som er vannløselige og de som er fettløselige. 

De fettløselige vitaminene kan vi lagre i kroppens fettvev og lever, vi kan altså opparbeide oss et visst lager av disse vitaminene. A, D, E og K er de fettløselige vitaminene. Vitamin C og alle B-vitaminene er vannløselige, og kan ikke lagres. De må derfor tilføres jevnlig. Får vi for mye av B- eller C-vitaminene skiller vi oss ad med overskuddet via urinen. 

Den polske biokjemikeren Casimir Funk var opphavsmannen til læren om vitaminene som han i 1912 først kalte vitale aminer, senere forkortet til vitaminer. Det første vitaminet han klarte å isolere var B1. 

Vitaminene ble oppdaget under utforskningen av det vi kaller mangelsykdommer. De fleste har sikkert hørt om skjørbuk som rammet sjøfolk i gamle dager, da man var månedsvis til sjøs uten tilførsel av næringsmidler som inneholder C-vitamin.

Mangel på A-vitamin gir blant annet nedsatt evne til å se i svakt lys; dårlig nattsyn. 

D-vitamin er viktig for knokkelutvikling og knokkelstyrke. Barn som mangler dette vitaminet får det som vi kalte engelsk syke eller rakitt. Mangel i voksen alder gir myke knokler eller osteomalaci. 

Mangel på E-vitamin er sjelden, men gir synsforstyrrelser og nerveskader. 

For lite K-vitamin forstyrrer blodets koagulasjonsevne og gir blødningsforstyrreler. 

Skjørbuk eller mangel på C-vitamin er karakterisert ved hudblødninger og sår som tar lang tid å hele. 

Mangel på vitmin B1 eller tiamin, det første vitaminet som ble karakterisert, ga beri-beri. Beri betyr svakhet på singalesisk. Tiamin er viktig for karbohydratstoffskiftet og rammer organer som har stor karbohydratomestning; hjerte, lever, muskler, hjerne og nervesystem og mage-tarmsystemet.

I tidlig fase av sykdommen er tretthet, kvalme, nedsatt matlyst, redusert konsentrasjonsevne og vekttap vanlig. I senere fase av sykdommen ser en ofte hjertesvikt som kan føre til brå død, og alvorlig nerveforstyrrelser og nedsatt muskelkraft. 

Mangel på vitamin B2 kan gi sårhet i munn og tunge. 

For lite B3 eller også kalt niacin gir pellagra. 3 x D; Deramtitt, Diaré og Demens er karakteristisk for pellagra (som betyr ru hud på italiensk). 

Mangel på vitamin B5, opptrer sjelden og gir betennelse i nerver. 

Depresjon og blodmangel kan skyldes mangel på vitamin B6. 

En nokså vanlig form for vitaminmangel er B12-mangel. Det gir anemi eller blodfattighet.