• Livsstil
    • By- og bygdelista
    • Bygdeblogg
    • Veronicas lister
    • Krokodilleøya
    • Berlinbloggen
    • Hanna Maries blogg
    • achtung!spass
    • Gunn Magdalena
    • Stian i Palestina
    • Pengene dine
    • Ernæring fra innsida
    • Livet i Kairo
  • Sport & Trening
    • Kom i form med Malin
    • Espernbloggen
    • Tommys batteriblogg
    • Hjørnespark
    • Sleivspark
    • I rundvantet
    • Bak mål
    • Rett på mål
    • Jentenes hjørne
    • På tribunen
    • Hockeybørsen
    • Mattis roter i sportsarkivet
  • Dyr & natur
    • Jesperpus
    • I villmarka
  • Foto & media
    • Jeg ser
    • HA på innsida
    • Hamar Arbeiderblad Beta
    • 10 favoritter
  • Humor
    • Dagens Svein
  • Helse
    • Volvatlegene
    • Naprapatene
  • Mat & drikke
    • Edels mat & vin
    • Mammas Bakeri
    • Spør Geir om vin
    • Spør Trond om øl
    • Tonjes kjøkkenhjørne
  • h-a.no
  • Vil du blogge?
  • Info
    • Retningslinjer for HAbloggen
    • Starthjelp for bloggere
    • 15 tips til deg som blogger

Sammenbruddet

23. september 2016 av Unni Løvlien

Det har mange navn: Å møte veggen, gå på en smell, være utbrent. Jeg følte det som å bli slått til med ei diger slegge. Kreftene var brukt opp til slutt. I dag ser jeg også positive sider ved det som skjedde. Den gangen var det en fæl opplevelse.

Odd og jeg hadde giftet oss i 2004. Som de fleste par hadde vi våre kontroverser. Men vi var positive og optimistiske.

Begge hadde vi to barn fra før. Alle var gode venner og vel forlikte.

 

.Putten med grønne øyne
Putten 3, katta vår.

I tida som fulgte utover våren 2007, følte jeg meg mer og mer bortkommen. Jeg var ekstremt sårbar, nærmest hudløs. Jeg hadde et enormt stort behov for forståelse og støtte. Samtidig orket jeg nesten ikke å ha folk rundt meg. Lyden av en menneskelig stemme i huset fikk irritasjonen til å bruse i meg. Hvordan skulle jeg få nok fred og ro? Jeg søkte stillhet, men fant det ikke noe sted. Når telefonen ringte, hoppet jeg nesten i taket. Var det da ikke mulig å få litt fred rundt seg? Frustrasjonen og sinnet økte for hver dag. Til slutt gikk det over i ren panikk.

Min sønn Aksel og  samboer Yen ba meg til Oslo på noen dagers ferie. Det var godt med andre omgivelser. Samværet med dem fikk meg til å tenke på noe annet enn bare sorg og elendighet. Jeg klarte å le og kose meg. Vi kunne også prate sammen på en rolig måte. Vi hadde et fellesskap som jeg ikke følte med noen andre.

Meg, Aksel og Yen på trappa utenfor Nasjonalteatret
Sammen med Aksel og Yen i Oslo.

Odd og jeg prøvde så godt vi kunne å holde båten flytende. Men jeg følte meg tiltakende ensom og alene. Selv om Odd hadde hatt et kameratslig forhold til Tom, var han jo ikke faren hans. Det var naturlig at han ikke delte sorgen min, eller i det hele tatt kunne forstå den. Jeg var ute av stand til å takle de trivielle, hverdagslige, smålige utfordringene som nå tårnet seg opp mellom oss. Atmosfæren i hjemmet var tidvis giftig, i beste fall usunn. Slik føltes det iallfall for meg.

Denne spesielle kvelden brast det fullstendig for meg. Det var en tilstand av godvond forvirring og forrykthet. Endelig kunne jeg la alt fare. Jeg tenkte at det kanskje var like greitt å dø. Jeg utstyrte meg med en diger kjøkkenkniv og gikk rundt i huset. Nå kunne jeg forsvare meg mot hva som helst. Jeg hadde tatt tilbake kontrollen.

Jeg hylte til Odd, men var klar nok i hodet til å be ham ringe Bente på Sanderud. Hun hadde hjulpet meg før, og jeg stolte på henne.

Da hun kom, lå jeg på sofaen i fosterstilling og ropte på Tom. Det ga meg trygghet å høre meg selv uttale navnet hans. Jeg ga meg helt over. Jeg hadde tenkt og sagt mange ganger den siste tida at jeg ikke orket mer. Nå var det blitt alvor. Jeg klarte ikke å ivareta meg selv lenger.  Noen andre måtte ta ansvaret.

Igjen la jeg meg frivillig inn på A7 på Sanderud. For en stillhet, for en fred. Jeg lå mye på senga og leste. Å sove om natta var vanskelig. Jeg var for sliten. De første dagene holdt jeg meg på rommet mitt, orket ikke å se noen eller ha besøk. Etterhvert kom jeg i prat med ei anna dame der. Vi satt ute og røkte og koste oss. Jeg følte en slags rar frihet, som om jeg ga blaffen i alt. Sikkert sunt etter all den selvkontrollen jeg hadde utvist over lang tid. Hver dag hadde en fra personalet spesielt ansvar for meg. Og hver ettermiddag kom vedkommende inn og tok en prat på slutten av vakta si. Det var fantastisk godt. Endelig noen som lyttet. Selv om det var jobben deres, følte jeg at de forsto. En av guttene visste godt hvem Tom var. Så glad som jeg ble! Det betydde utrolig mye for meg.

Jeg fikk samtaletimer med sykepleier og psykiater. Alle var så snille og hjelpsomme at jeg ble helt overveldet. Odd og jeg gikk sammen til samtale. Det var ikke vellykket. Jeg var sint som en furie.

Etter kort tid var jeg klar for utreise. Jeg ville ikke hjem igjen. Jeg flyttet på hybel. Og der ble jeg boende i de neste 9 månedene.

Drømmen

Jeg sitter på en stol, og Tom kommer gående mot meg. «Kom hit da Tom», sier jeg og strekker armene mot ham. Da legger han seg på fanget mitt, den store, lange gutten. Han hviler i armene mine som en baby, og ligger med lukkede øyne. Jeg stryker over ham, ser og kjenner den arrete huden hans. Jeg må smile av at han ligger slik, siden han er så lang og tynn. Jeg ser ned på ham og sier: «Jeg er veldig glad i deg, Tom». Han nikker og svarer:»Mmm».

En nydelig drøm…

Musikk

Lytt til Runaway Train med Soul Asylum. Sterk tekst og fin musikk!

NRtvqT_wMeY

 

 

Du vil kanskje også lese

Sorgprosessen: Reparasjon og nyorientering
Sorgprosessen: Sjokk og fornektelse
Det nye annerledeslivet
Lys i tunnelen
Klikk for kommentarer
Hva synes du?
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.

Kategori:achtung!spass Tagged With: achtung!spass, bortkommen, fellesskap, forståelse, fosterstilling, trygghet

Mest lest siste uke

  • Endelig, min venn, Christian Larrivée! Endelig, min venn, Christian... Storhamar vant endelig bøtta igjen etter ti års venting, og... 2 058 visninger | av Mikki Bjerke | publisert den 13. april 2018
  • Likfingre eller Raynauds fenomen - hva er det? Likfingre eller Raynauds fen... Raynauds fenomen er årsaken til likfingre eller at andre kro... 576 visninger | av Lars Meyer | publisert den 7. april 2018
  • 10 favoritter 10 favoritter Hva liker du best? Gi oss dine 10 favoritter og legg ved... 348 visninger | av Hamar Media | publisert den 31. oktober 2017
  • HØYRE–VENSTRE-FORVIRRING HØYRE–VENSTRE-FORVIRRING Samboer’n har en uendelighet av gode egenskaper. Men på ett... 218 visninger | av Lars Meyer | publisert den 15. april 2018
  • 6 hjemsøkte steder i Norge 6 hjemsøkte steder i Norge OBS! Historier som kan oppfattes som sk... 207 visninger | av Veronica Karlsmoen | publisert den 22. april 2016
  • 4 ting du MÅ vite før du flytter til utlandet 4 ting du MÅ vite før du fly... Hva bør man tenke på før man flytter til utlandet? Det er tr... 204 visninger | av Mona Torgersen | publisert den 6. april 2016
  • Tilbake i Kairo Tilbake i Kairo Etter noen fine feriedager utenfor Egypts landegrenser er je... 142 visninger | av Anja Engen | publisert den 13. april 2018
  • PERFEKT BIFF stekt i stekeovn PERFEKT BIFF stekt i stekeov... Ingenting er vel bedre enn en god biff? - eller verre enn en... 131 visninger | av Edel Randgaard | publisert den 20. januar 2017
  • MY BEST MOMENTS // FEBRUARY & MARCH MY BEST MOMENTS // FEBRUARY... In the next couple of weeks I will regularly post some updat... 125 visninger | av Malin Vik Gregor | publisert den 8. april 2018
  • Kutt ned på saltet! Det er bare en vane. Kutt ned på saltet! Det er b... Salt er verdens mest brukte smaksforsterker. For mye salt bi... 108 visninger | av Lars Meyer | publisert den 15. april 2018

Følg en blogg

Kategorier

Sosiale medier

  • Email
  • Facebook
  • Instagram
  • RSS
  • Twitter

Stikkordsky

achtung!spass Australia bilder Brumunddal cat Dagens Svein Dala fortelling fotball foto fotoblogg Gregor GunnMagdalena HA Hamar Hamar Arbeiderblad HamKam helse historie hjørnespark Hockey humor huskatt ishockey Jesperpus jul Kamma katt Kevin Knappen komiform kondisjonstrening lister løping Mat middag Rett på mål SIL ski stavhopp Storhamar styrketrening SunshineCoast Trening tur Volvatlegene

Bloggarkivet

Kategoriarkivet

Søk

HA-bloggen

Innleggene og innholdet på HA-bloggen er personlige ytringer fra hver enkelt blogger. Bloggerne er uavhengige og er ikke lønnet av Hamar Arbeiderblad, men alle er pliktet til å forholde seg til Vær varsom-plakaten og pressens etiske regler. All bruk av innhold; bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggerne. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Annonser på bloggen selges av Hamar Media AS og ansvarlig redaktør for Hamar Arbeiderblad og HA-bloggen er Carsten Bleness.

Redaktørpanelet

Sjefredaktør: Carsten Bleness cbl@h-a.no
Digitalredaktør: Anne Ekornholmen ako@h-a.no

Følg oss på sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • RSS
  • Twitter

© 2018 · Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media - hamarmedia.no