Skjebnesvangre dager på Svartlamon

Tom ved Nidelven stille.

Jeg vil gå tilbake til de dagene da Aksel og jeg oppholdt oss i Trondheim og bare ventet på å komme inn i leiligheten til Tom for å pakke sakene hans. Vi ventet også på noe annet, nemlig svar på den foreløpige obduksjonsrapporten.

Da det kom, lød det på forgiftning.

Utenfor puben Ramp hadde jeg hørt en av guttene der si at han trodde at Tom hadde tatt for mye metadon. Ordene gikk ikke ordentlig inn hos meg da. Tom og metadon passet liksom ikke sammen.

Nå begynte jeg å tenke mer på det som var blitt sagt. Politiet hadde jo også funnet ei flaske med litt metadon hos Tom, så her måtte det være en sammenheng.

Jeg snakket med vennene hans og ba om hjelp til å finne ut hva som hadde skjedd. Ut ifra det jeg fikk rede på etter hvert, kan jeg nå sette opp ei tidslinje for de siste dagene Tom levde.

Fredag 9.februar 2007: Jeg ringer Tom for å høre hvordan det står til. Jeg har da ikke sett ham siden jul, da han var på Hamar, men har snakket med ham på tlf. 2-3 ganger. Han er i godt humør, spøker og ler. Han skal jobbe for By:Larm den helga. Jeg ønsker ham lykke til. Det skal bli siste gang jeg prater med sønnen min.

Lørdag 10.februar 2007: Jeg får vite at Tom jobbet denne dagen. Om kvelden var han ute med venninnen Cecilie. Hun forteller at Tom var  i kjempehumør og så veldig godt ut. Det hadde kommet mange folk bort og ville prate med ham, men det var henne han ville bruke tida si på.

Cecilie.

Søndag kveld 11.februar 2007: Tom prater med Geir Olav, som han deler husrom med. Tom er veldig lei seg da. Han har sovet hele dagen og ikke vært på jobb, slik han hadde forpliktet seg til. Han skulle ha vært med og tatt ned ei scene etterat By:Larm var slutt. Han sier at han ikke skjønner hvorfor han har sovet så fryktelig tungt. Etter praten går de hver til sitt for å ta kvelden.

Senere den natta hører G.O. at noen kommer til Tom. Jeg vet nå at det var «kompisen» som kom med metadon.

Mandag 12.februar: En kamerat ringer til Tom, men han tar ikke tlf.

Tirsdag 13.februar: Kameraten ringer på nytt. Tom sin tlf. er avslått. Han skal ha reagert på at Tom var så utilgjengelig. Men Tom var slik at han hadde behov for å være alene i perioder, så de regnet med at alt var ok. G.O. mener å ha sett at det var lys hos Tom denne kvelden.

Onsdag 14. februar: Kristiane ringer Tom, men tlf. er fortsatt avslått.

Så går det ytterligere 2 dager før Kristiane har drømmen sin og føler at nå må hun se om Tom. Men da er Tom død.

Det viser seg at mobilen til Tom er tom for strøm. Han har lånt bort laderen sin. Men det ville uansett ikke spilt noen rolle.

Jeg tror at følgende skjedde: Tom kjøpte flaska med metadon søndag kveld, og i løpet av de 2 følgende dagene drakk han 2/3 av innholdet. Deretter tror jeg at han la seg til å sove og lå bevisstløs i 2-3 dager før han sluttet å puste uten å merke noe som helst.

Det er til stor trøst for meg at det sansynligvis skjedde på den måten, uten smerter, bare fredelig og rolig.

I ettertid har jeg ved 2 anledninger blitt fortalt at det går rykter om at Tom tok sitt eget liv. Jeg ville lyve om jeg sa at tanken aldri streifet meg, derfor spurte jeg vennene hans om de hadde mistanke om noe i den retning. Svaret var et enstemmig NEI. Tom hadde så mye han gledet seg til framover, og han hadde aldri virket deprimert. Viss han hadde ønsket å dø, hadde han vel også tømt flaska med metadon, bare for å være på den sikre sida. Jeg spurte også fastlegen hans, som han gikk til for ryggsmertene sine, men han hadde heller aldri tenkt på noe slik i forhold til Tom. Jeg var lettet, for det hadde vært enda tyngre å bære.

Men noen andre mente seg tydeligvis å ha bedre rede på dette enn vi som kjente ham. Hvordan oppstår slike rykter? Ikke godt å si. Faktum er at Tom riktignok forårsaket sin egen død, men at det var ei fatal ulykke. Han har tydligvis undervurderet hvor farlig metadon er, spesielt for en som ikke har gått på harde stoffer. Han er ikke den første, og dessverre helt sikkert ikke den siste. Hadde han enda forstått hvorfor han hadde sovet så tungt og stoppet der, så kunne han kanskje ha levd i dag. Men slik gikk det ulykkeligvis ikke.

Bilder fra Svartlamon. Nederst Tom og Morten (Puke) med latteranfall.

Drømmen

Til slutt vil jeg dele en drøm jeg hadde på den tida: Jeg er hjemme da jeg hører at døra gå opp nede. Jeg sier: «Er det Tom som kommer»? Og det er det. Han går opp trappa og inn på rommet sitt, der han setter seg på sengekanten. Han skravler i ett sett, men alt han sier er uforståelige ord. Jeg snakker til ham, men han enser meg ikke. Jeg stiller meg rett foran ham og sier høyt:»Tom, jeg er glad i deg»! Da ser han opp og møter blikket mitt. Øynene hans svømmer. «Ja!» sier han med sterk stemme. «Tom, jeg elsker deg», sier jeg, og holder blikket hans fast. «Ja!» svarer han. Drøm slutt.

Jeg må legge til her at jeg aldri har sett Tom i en slik tilstand i virkeligheten. Det var skremmende. Hjernen min ville nok fortelle meg noe viktig. Jeg likte det  ikke.

Musikk

Tom fikk meg til å like Dum Dum Boys for mange år sia, noe jeg fortsatt gjør. Klikk og hør på denne.

Dumdum Boys: Splitter Pine