Denne gangen vil jeg skrive om takknemlighet. Og jeg vil begynne med å gjengi de to siste versene av den vakre sangen «Jag vill tacka livet», som Arja Saijonmaa her udødliggjort gjennom sin vakre tolkning.

Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
Det har gav mig ett hjärta
Som i grunden darrar
När jag ser på frukten av det hjärnan skapar
Och det goda så långt borta från det onda
När jag ser in i dina klara ögon

Jag vill tacka livet
Som gett mig så mycket
Det har gett mig skrattet
Det har gett mig smärtan
Så att jag kan skilja lyckan ifrån sorgen
Dom två ting som skapar alla mina sånger
Och mina sånger som är era sånger
Och alla sånger som är samma sånger
Och mina sånger som era sånger
Och alla sånger som är sanna

Det er ikke så «in» å være takknemlig i våre dager. Det var noe forfedrene våre var det, når de knepte hendene til en takk til ham som de trodde var sjefen over alle sjefer. Det hjalp ikke mye hva man selv gjorde eller ikke. Det var en annen instans som bestemte når alt kom til alt.

Mitt livssyn representerer noe annet. Jeg skal ikke hevde at det verken er bedre eller dårligere enn noen annen sitt. Men det passer for meg.

Jeg ble ateist da jeg var 12 år. Da jeg valgte å konfirmere meg, hadde jeg et seriøst tilbakefall til ei slags gudstro. Jeg ville egentlig ha borgerlig konfirmasjon. Den gangen foregikk det kun på Oslo Rådhus. Og da det ikke var et aktuelt senario for familien, ble det den vanlige. Jeg funderte litt på å la være, men utsikten til penger og gaver var så sterk at jeg kapitulerte.

Såpass samvittighet hadde jeg at jeg mente at jeg fikk prøve å få kontakt med denne guden da, viss han fantes. Jeg ba og ba. Jeg bød meg til tjeneste på alle mulig måter. Jeg angret og ba om tilgivelse for alt jeg mente å ha gjort galt. I det hele tatt.

Men nei, ingenting skjedde. Ingen tegn, ikke noe svar. Det var som jeg trodde: Det var ingen der.

Siden har jeg oppholdt meg i den sfæren der jeg hører hjemme: Blant de gudløse.

Hva har så dette glimt inn i min livshistorie med takknemlighet å gjøre?

Joda! Jeg har fått mange spesielle spørsmål og kommentarer gjennom årene. Noen mennesker blir rent ut sagt forskrekket når jeg sier at jeg er ateist. Selve ordet virker skremmende. Jeg har opplevd både gråt og sinne. Da er det bedre å si at man er hedning, for da tror man iallfall på Tor og Odin!

Gode egenskaper og moral blir ikke sendt oss fra høyere makter. De skapes i oss gjennom våre forutsetninger og våre erfaringer gjennom livsløpet. Men det må også lønne seg på en eller annen måte å være god og glad. Det er mange måter å overleve på her i verden.

Ja, jeg spør dere: Går det i det hele tatt an å være et godt, snilt, hjelpsomt, tilgivende og TAKKNEMLIG menneske uten å være religiøs?

Jeg vil takke livet, synger Arja. Det vil jeg også. Jeg har mye å takke for.

Livet mitt ble slik det ble av flere grunner, det.

Først var det genene. Så kom oppdragelsen, på godt og vondt. Så kom omgivelsene, miljøet, venner, på godt og vondt. Så var det valgene jeg gjorde, da. Huff og huff, så vanskelig mange ganger. Noen ganger ble det bra, andre ganger ikke. Livet gikk sin skjeve gang.

Det å velge er heller ikke lett. Man lever jo ikke i et vakum! Alt man gjør er influert, inspiret, enn si bestemt av andre. Man skal ta hensyn til seg selv og andre, som kvinne helst det siste…..

Alkofritt duger. Tenerife 2011

Når jeg ser tilbake på livet mitt i dag, er jeg takknemlig for:

At JEG ble født! Jeg kunne jo blitt en annen, huttemegtu!

At jeg ble født akkurat på 50-tallet og fikk muligheten til å oppleve arbeiderklassefattigdom, oljealderen og å være millionær i form av en leilighet uten gjeld.

At jeg var ung på 60- og 70-tallet og fikk oppleve Beatles og Rolling Stones, hippietida og et glimt av frihet.

At jeg fikk æren av å føde 2 gutter og være mor for dem.

At jeg har god kontakt med Aksel, hans Yen og mine bonusbarnebarn.

At jeg fikk ha Tom i hele 33 år og vissheten om at han nå bor i hjertet mitt.

At jeg har evnet å gi mye kjærlighet og fått masse tilbake.

At jeg har to flotte og snille søstre som også er kjempegode venninner.

At jeg har en trofast og snill kjæreste som jeg ler masse sammen med-

At jeg har to bonusbarn som jeg er veldig glad i.

At jeg har venner og venninner, familie og slekt rundt meg.

At jeg heldigvis har et godt humør, er positiv og optimistisk av meg.

At jeg har et syn på liv og død som holder meg skjerpet og fokusert her og nå.

At jeg har evnen til å gjøre kvalifiserte valg og si NEI!

At jeg har evnen til å gjøre kvalifiserte valg og si JA!

At jeg kan stå opp om morgenen etter å ha forbannet ryggen min bare LITTEGRANN!

At jeg elsker og blir elsket <3

Takk for guttene mine.

Drømmen

Jeg er sammen med mine 2 søstre. Fra høyre kommer 2 gutter gående. Jeg ser med en gang at den ene er Tom. «Det er Tom som kommer!» roper jeg gledesstrålende. De andre ser bare rart på meg. Da jeg snur meg for å se Tom igjen, er det en annen gutt som står der, og han ligner ikke på Tom i det hele tatt. Jeg blir så utrolig skuffet og begynner å gråte noe fryktelig. Jeg kaster meg på bakken og gråter. Da jeg våkner, ligger jeg og jamrer meg.

Musikk

Litt Tommemusikk igjen: Ramones med Blitzkrieg Bop.