Tunge dager….og mye glede

Tom hadde flyttet til Svartlamon i Trondheim i 2005. Det var her i leiligheten sin, i senga si, at han ble funnet død sent på ettermiddagen fredag 16. februar 2007.

Først i dag vil jeg skrive litt om vennene til Tom i Trondheim.

Jeg husker første gangen jeg besøkte Tom på Svartlamon.  Han hadde vel bodd der et par måneder da.

Jeg ble forbauset over hvor mange som hilste på ham når vi var ute og gikk. Det var hei og halla Tom hele tida. Jeg sa til Tom: «Jøss, så mange du alt er blitt kjent med her da» ? Han bare lo litt på sitt vanlige vis. Heldigvis fikk Aksel og jeg tid til å treffe noen av dem i løpet av de par dagene vi var i Trondheim

Omstendighetene rundt Tom sin død var slike at politiet måtte undersøke om det hadde skjedd noe kriminelt før vi kunne gå inn i leiligheten. På Tom sin stampub på hjørnet, Ramp, traff vi Kristiane og mange som kjente Tom. Det kjentes godt, selv om vi alle var preget av sjokk og sorg.

Rundt på fortauet, inne i bakgården og på trappa der Tom bodde var det tent fakler. Så vemodig og nydelig det var å se.

Inne på puben hadde de hengt opp Liverpoolfana med Tom – you’ll never walk alone. Er det ikke bare fantastisk? De utskjelte punkerne på Svartlamon var visst menneskelige de også. Jeg følte meg verdsatt og ivaretatt der. Jeg kom veldig nær Tom da jeg traff vennene hans og oppholdt meg på de stedene der han hadde vært mye. Det var som om også han var der, og jeg følte nærværet hans så sterkt, så tett at jeg NESTEN kunne ta på ham. En heftig opplevelse, både fantastisk og vondt på samme tid.

Jeg skjønte først etterhvert hvilken god venn sønnen min hadde vært for mange der. Jeg fikk høre om mye og mangt der Tom hadde vært den rolige, snille og omtenksomme personen. Mange var veldig glade i ham. Han bodde der i bare 2 år, men flere sa at Svartlamon aldri ville bli den samme igjen nå som Tom var borte. Jeg ble utrolig glad – og faktisk litt overrasket over hvor viktig Tom var for mange der. Kristiane, Nora, Puke, Cecilie, Tonje, Andrea, Kenneth, Geir Olav og mange flere…..Takk for at dere var så gode venner for Tom, og for at dere tok så godt imot Aksel og meg den gangen. Det betydde uendelig mye. Takk til favorittbandet (med det unevnelige navnet), UFFA og fetteren Kim, som hjalp Tom med jobb av og til. Og det samme til dere i Oslo og Hamar: RC, Guttorm, Siri, Ingeborg, gamle skolekamerater og skatevenner.

Jeg glemmer dere aldri.

Mange lys for Tom

Bilder fra Ramp. Nederst: Kristiane og Aksel.

Drømmen

Jeg drømte at jeg var tilstede i et rom i en forsamling av folk. Plutselig fikk jeg se Tom sitte med bena i kors på golvet innved veggen, lesende i ei bok. Han verken så opp eller lot seg merke med at det var andre folk til stede. Noen sa til meg at jeg ikke måtte gå bort til ham, for da ville han bli borte. Jeg bare måtte prøve å snakke med ham uansett. Da jeg nærmet meg, forsvant han foran øynene på meg. Jeg gikk unna, og da kom han tilbake og ble sittende likedan.

Musikk

Tom var STOR fan av Metallica i ungdommen. Bra musikk!