Fotokilde: Ivan Karasev via unsplash.com
Jeg heter Mona, jeg er i midten av tjueårene og jeg aner ikke hva jeg vil gjøre med livet mitt.
Helt siden jeg var liten har jeg alltid hatt et tydelig og klart mål å jobbe mot; å gjøre det bra på skolen, og komme inn på de studiene jeg ville, å flytte til utlandet. Alle disse tingene har jeg jo klart nå.
Jeg ble ferdig med å studere i England for litt over to år siden. Planen etter det var å flytte til et nytt land, og å skaffe meg en jobb og egen leilighet. Nå bor jeg i Tyskland, har skaffet meg jobb og har en egen leilighet. Så hva søren skal jeg gjøre nå da?
Jeg føler meg på ingen måte ferdig utviklet, og jeg tror heller ikke Tyskland kommer til å være det siste stedet jeg bor. Men hvor turen går videre er et mysterium.
For mange valgmuligheter
Omtrent annenhver måned får jeg en ny idé om hva jeg burde gjøre med livet mitt, og alt fra å ta en mastergrad i Canada, reise til London for å jobbe i forlagsbransjen eller å flytte tilbake til Ringsaker for å starte et småbruk har vært innom tankeboksen.
Problemet er jo at jeg vil gjøre alle disse tingene; alle valgmulighetene vi unge har i dag gjør meg redd for å velge feil. Hva om jeg reiser til Canada, men går glipp av en fantastisk mulighet i London? Burde jeg prioritere familien og bare flytte tilbake til Norge? Jeg savner de jo, men vil ikke det kjennes ut som et nederlag?
Om jeg på mirakuløst vis klarer å bestemme meg for hvor jeg vil bo er jeg på ingen måte ferdig med å være nevrotisk og usikker på fremtida; hva slags karriere vil jeg nemlig ha?
Jeg er utdannet som illustratør, og en del av meg ønsker å jobbe med det. Samtidig elsker jeg å skrive, og kunne godt tenke meg å være skribent for et magasin eller en nerdete forfatter som skriver fantasybøker.
Jack of all trades, master of none – der har du meg. Jeg er litt flink til flere ting, men ikke virkelig god på noenting. Og jo lengre jeg fjaser rundt uten mål og mening jo verre kommer det til å bli. Eller? Er det egentlig sånn?
Må man egentlig ha en plan?
Det tok lang tid før jeg kom fram til denne konklusjonen, men jeg har i det siste funnet ut at det faktisk er helt i orden å ikke vite hva man vil. Så lenge jeg ikke sitter stille uten å gjøre noe, men fokuserer på å være kreativ og skape noe bra så tror jeg det kommer til å gå greit.
Istedenfor å tenke at jeg ikke har en plan velger jeg å se på det på denne måten; uten en plan er jeg fri til en hver mulighet jeg kommer over. Og det er en veldig befriende tanke! Jeg trenger ikke stresse over å komme opp med en episk slagplan for fremtiden, jeg kan bare ta livet som det kommer. Det har helt klart hjulpet meg med å nyte øyeblikket istedenfor å hele tida fokusere på hva som er rett rundt hjørnet.
Så hva er konklusjonen? Jeg tror nok jeg blir i Berlin litt lengre, det er jo tross alt en veldig kul by full av kreative muligheter. Hvor jeg ender opp etter det har jeg ingen anelse om, men jeg både håper og tror at det kommer til å ordne seg på et vis. I mellomtiden får jeg bare kose meg med å være ung og retningsløs!
Du vil kanskje også lese
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.