Ung og arbeidsløs? Dra deg ut av landet!

Let’s face it: jobbmarkedet for nyutdannede mennesker i Hamar-området i dag er ikke særlig spenstig.

Etter studiene er ferdige lærer man fort at bachelorgraden dessverre ikke betaler husleia, og mange ender opp med å flytte inn hos foreldrene igjen. «Midlertidig løsning» er ordene vi bruker, men dagene blir plutselig til måneder og så sitter du der i enkeltsenga på barnerommet ditt og tviholder i mobilen mens du venter på at den lokale McDonalds-sjappa skal ringe deg å be deg inn på intervju.

Fraser som «bare møt opp personlig, det gir et godt inntrykk» og «har du vurdert å dra på jobbsøkerkurs?» hjelper fint lite når du nettopp sendte av gårde jobbsøknad nummer tre-og-søtti.

For problemet er mest sannsynligvis ikke deg. Det spiller ingen rolle om du har en mastergrad i markedsføring hvis alle bedriftene i nærområdet allerede har ansatt en markedsfører med mye mer erfaring enn deg.

«Sorry darling, it’s not you – it’s me.» Hilsen det norske jobbmarkedet.

Så hva skal man gjøre da? Ingen vil ansette deg fordi du mangler erfaring, men du får ingen erfaring fordi ingen vil ansette deg. Det er en ond sirkel som er vanskelig å bryte, og med mindre du kjenner noen som kjenner noen så er det det nesten umulig å få foten innenfor døra i norske bedrifter. Men hva med de utenlandske?

Flere jobbmuligheter for nordmenn i utlandet

La meg fortelle deg en liten hemmelighet – hver gang du ringer kundeservice og snakker med en norsktalende person kan du vedde på at vedkommende ikke befinner seg i Norge. Ni av ti ganger sitter du og prater med en eventyrlysten ung nordmann som fant ut at Norge kunne vente til fordel for Europas storbyer.

Jeg har selv vært der – jeg hjalp norske kunder over telefonen på dagtid og utforsket barene i Berlin på kveldstid. Jeg bor fortsatt i Berlin, men jobber nå som PR-ansvarlig for nettsiden ShopAlike.no. Bachelorgraden min har ingenting med PR å gjøre, men jeg snakket norsk og var villig til å lære. Arbeidsgiveren min har lett etter en nordmann i et helt år før jeg begynte, så en liten bagatell som å ikke ha relevant erfaring eller utdanning var ikke noe problem. Nordmenn er Europas enhjørninger – vi er så sjeldne at utenlandske bedrifter er villige til å gi deg en grundig opplæring om du bare snakker språket.

Denne jobberfaringen er gull verdt, for ikke å snakke om at jeg elsker jobben min og byen jeg bor i. For litt over ett år siden satt jeg på en enkeltseng i et barnerom i Furnes, lei av jobbsøking uten resultater og med svinnende håp for min egen fremtid. På nattbordet ved siden av senga lå en boks med lykkepiller jeg hadde fått av fastlegen i et forsøk på å ikke lenger være deprimert.

I dag jobber jeg i et internasjonalt selskap, lykkepillene er for lengst kastet i søpla og jeg har et gullkorn på CVen. Så kjære hedmarking, ta mitt råd: dra deg ut av Norge! Det er i Europa du skyter gullfuglen.

Hvor i Europa kunne du tenke deg å jobbe?