Da jeg kom hjem til jul var det første som møtte meg på vei til samvirkelaget denne juleoppsatsen her! Bestående av en snømann i full munndur og en opplyst gravemaskin. «Sånt no’ ha’kke vi i by’n» tenkte jeg!
Men folk i by’n drømmer om bygda. I hvert fall en god del av dem. De drømmer om å være på fjellet, være i naturen, ha det stille, ha plass rundt seg. De tør bare ikke å si det høgt eller gjøre noe med det.
Jeg var litt skuffa over at jeg ikke hadde noen egen gravemaskin å dekorere. Jeg gikk rett på stabburet og henta et mjølkespann og satte noen kvister oppi der. Hengte på lys og rigga det til. Jeg syns ikke det skulle være så mørkt hos meg når det var så lyst hos naboen. Det er jo det med bygda, at du får ikke mer moro enn den du lager sjøl, evt den naboen lager.
Om kvelden stod jeg og så ut gjennom kjøkkenvinduet på den opplyste bygda som ellers bruker å forsvinne i tåke og mørke. Men nå lyste det fra flaggstenger og balkongrekkverk. Det var som om vi var verdens mest synlige bygd. Jeg kunne se at vi var ganske mange, jeg var slett ikke alene. Jeg kunne i hvertfall telle en snømann, en opplyst gravemaskin, to julepynta flaggstenger og ett blått verandarekkverk, 1359 Engerdøler, også mjølkespannet mitt da.
Jeg har alltid likt å telle ting, det er 13 trinn i trappa, 25 vinduer i huset, huset har stått i minst 200 år. Vi hadde gang 65 vinterfora sauer og selv om de er borte alle sammen er det noe som fortsatt finnes. Bygda mi har visstnok 900 fiskevann og du trenger bare ett fiskekort for å fiske i dem, det enkleste er det beste.
Jeg er redd bygda mi skal forsvinne, at folk skal glemme at den finnes. At de skal si det ikke spiller noen rolle om det bor folk oppi der eller ikke. Eller enda verre, at de skal si det ikke bor noen der, at 1359 ikke er no’.
Da jeg bestemte meg for å ta over gården googla jeg «hva bruker du en gård i rovdyrsonen til», jeg fikk NULL treff. Til og med google var gått tom for ord. – Finnes det noen der ute som har en god ide?
Jeg tenker en del på det, hva jeg skal bruke gården til. Husene, jorda, skogen, fjellet og alt som finnes her? Hva bruker vi bygda til? Og hvem bryr seg om hva som finnes her? Hvem skal bestemme hva som er viktig for hvem og hvor det skal satses?
Greier folk å løfte blikket og se så langt at de ser hit? Jeg lurer litt på det av og til.
Kanskje akkurat nå, i desember, når vi har tent alle lys og ser det stråler slik som det gjør akkurat nå, kanskje de ser det helt nedpå Hamar da, at det lyser blått på himmelen. Da kan hamarsingene stå på verandaene sine og se på himmelen, på det blå lyset og da skal de vite at det finnes ei bygd litt lenger nord i fylket hvor det står ei gravemaskin og en snømann og lyser. Det er derfra det blå lyset kommer.
Du vil kanskje også lese
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.