Villsnø

Jeg lærte et nytt ord nylig – VILLSNØ.

Jeg fikk det i gave av noen som kjenner meg, de hadde snappa opp ordet en eller annen plass og spart på det hele dagen for å gi det til meg. Tenkte det var noe jeg ville like. Ganske riktig! Jeg digger det!

Det minnet meg om at vinteren er her! Og jeg skal hjem i morra til villsnøen, og det er på tide å bestille brøyting så jeg kommer fram til døra og slipper å parkere bilen hos naboen og slepe meg gjennom skogen og over elva i villsnø til knes. Det er jo ikke godt å si hva som finnes i villsnø, om den er eu-godkjent eller miljømerket eller hva. Det føles uansett som en ekspedisjon å vasse gjennom snø.

Villsnø – altså i motsetning til snø som er laga med snøkanoner. Villsnø – som er bærekraftig og miljøvennlig. Snø, ganske enkelt bare det. Det slaget som detter ned fra oven helt av seg sjøl, som kommer når den vil og forsvinner når den ikke trivs lenger. Når det skjer noe som aldri har skjedd før, som når det dukker opp et nyord som villsnø, da er det vanskelig å vite om vi går i riktig retning, men det er kjekt å vite vi i hvertfall rører på oss. Har et snev av kreativitet og fantasi.

Jeg liker at det fortsatt finnes ting vi ikke har oppdaga, at vi ikke vet alt. At det fortsatt finnes ord vi ikke kan og ting vi ikke vet. Kanskje villsnø er tingen som skal sette bygda mi på kartet, vi har den i rikt monn. Det er ikke gull alt som glitrer, så håper jeg folk kjenner’n igjen på kvaliteten når de ser’n –  villsnøen altså. Det var kanskje naivt av meg å tro at snø var snø. Men det er det vi alltid har trodd, vi som kommer fra der det er 7 måneder vinter og 3 måneder kaldt.