Moren er klar og tydelig i det hun avbryter sin datter:
– Alle mennesker er like mye verd!
Uttalelsen understrekes ytterligere:
-Det har alltid vært og vil alltid forbli mitt livsmotto.
Moren ga en kort, men tydelig tale til sin 15. år gamle datter. Tenåringen hadde nettopp nevnt en gutt hun ikke kunne fordra.
– Han er mørk i huden og stor i kjeften.
Hun avbryter datterens forsøk på en samtale og svarer tydelig og strengt:
– I denne familien inkluderer vi alle. Vi skiller ikke på hudfarge og nasjonalitet.
Datteren prøver seg på en forsiktig innvending.
– Det er verken hudfarge eller nasjonalitet som er problemet…….
Hun nådde ikke fram med sitt budskap.
Moren fortsetter samtalen som datteren startet. Gir en klar og tydelig tale om inkludering, empati og rettferdighet.
– Jeg vil bidra til at verden blir et bedre sted å være. For alle. Det er min plikt som mor å både fortelle deg og lære deg det.
Moren kunne ane et sammenbitt drag over datterens ansikt. Tenker at det koster å lære barn å bli inkluderende, tålmodige og gode mennesker. Hun tenker videre at verden krever mye av henne.
Det ringer på døra. Hun kjenner på en irritasjon av at hun avbrytes i sin viktige tanke og oppdragende tale. Samtidig kommer hun på at familien skal leie ut et av anneksene. Fullt møblert med deres egne utgåtte møbler. Hun slipper alle tanker, retter på håret og rekker et lett strøk med leppestiften. Gleder seg til å vise herligheten fram. I det hun småspringer gjennom to stuer og nesten sklir på flisene i hallen, tenker hun at annekset blir et flott sted å bo for et ungt student par. Studenter som reiser hjem i ferier og mange helger.
Moren åpner døra og blir møtt av en fargerik og smilende familie.
De lukter fremmed krydder og eksotisk kultur
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.