Avgang ukjent

Togreiser har det vært en del av i sommer. De bestiller jeg kjapt og effektivt på NSB-appen.

Alle opplysninger kommer nærmest rekende på ei fjøl i det kortet er lettet for, i dette tilfellet, nesten en halv tusenlapp. Altså, kollektivt er vel og bra eller strengt tatt det beste, men prisene er drøye. Denne turen var fra Hamar til Dombås. Avgang kl. 17.22. Ønsket meg et tidligere tog, men en kan ikke få -alt til denna prisen, som en venn av meg sier.

– Fullt på alle avganger før 17.22.
App-info’n var like klar og tydelig som far min ei sammarsnatt for stygganes mange år sea. Jeg var litt uheldig og rakk ikke siste bussavgang. Da blir det fort beksvarte natta før`n entrer dørstokken heme.
Altså: – Fullt på alle avganger før 17.22.

Nå er det jo NSB-appen som bestemmer slike saker. Gjorde meg klar til å ankomme stasjon sånn litt over 17.00. Da oppdager jeg det. Min avgang var 15.22. For sent igjen.
Ja da, jeg er et rotehue på slikt, men det VAR da virkelig fullt? Jeg kan ikke fatte og begripe hva slags surr NSB driv med. Jeg ringer kundetelefonen. Damen forteller meg at min bestilling hadde avgang 15.22. Er det mulig å være så rotete? Det siste sa hun ikke. Det var rett og slett min indre stemme som nevnte noe slikt. Om og til meg selv.

Innstilt på å kjøpe ny billett. En tusenlapp for å komme på fjellet får da være greit.
NSB kundeservice brydde seg katta om jeg ville betale dobbelt.

– Fullt på avgang 17.22.
Næmmen i herrens navn da! Det er sabla irriterende og ikke ha noen å være irritert på. Sitte der og innse det faktum at en har seg sjøl å takke.
Akkurat da er det godt å oppdage – a mor gòhjerta sjøl. Her i hannkjønn utgave. Ikke ansatt i NSB, men på Narvesenkiosken på Hamar stasjon. Han bød på kaffe og mente jeg skulle snakke med konduktøren.
-Det kommer jeg ikke til å rekke, med en stans på bare to minutter!

Jeg så vel ut som ei forvirra kråke da jeg sto på perrongen for å prøve å finne et menneske med rett lue og vest. Da reagerte herr Narvesen med å vinke meg inn på toget. Slik vink som sa – Gå nå for pokker inn på toget før……. Jeg gjorde som han vinket.
Fem sekunder etter rulla toget nordover. Jeg hadde snublet inn på restaurantvogna.
Uten billett på et fullt tog.
Konduktøren kom og jeg ble en smule varm og stotrende…

– Du skjønner jeg kjøpte feil, eller det ble slik at….
 -Ja, det går bra. Han på Narvesen nevnte det. Problemet er at du har ingen plass. Her du sitter nå, i restaurantvogna, er det ment for ambulering.
Jeg nikket og takket og bukket og var velvilligheten selv. Såre fornøyd og håpet i beste fall på på et klappsete. En ung gutt hørte «problemet» og sa:
– Du kan ta min plass en times tid. Plass 125. Etter jeg har spist, bytter vi.

Det var akkurat det vi gjorde. Jeg satt på toget uten billett, i en godstol i restauranten og et gòhjerta sete nr. 125.
Verden vil vi skal være snille.
Heldigvis er det mange som er det.