En burde hatt tenåringen først….

Jammen meg, det mener jeg – En burde hatt tenåringen først

Det er tenåringen som gjør at du føler at du er på – Baby repeat. 19 års læretid holdt ikke. Du har rett og slett ikke helt hengt med i svinga.

Plutselig er parkdress byttet med russedress. Lua har fortsatt både dusk og snorer, med knytingen foregår i det nye fellesskapet. Du må mane fram og gjenta nyfødtpraten – Jeg gleder meg SÅ til å bli kjent med deg, lille søte venn. Lille søte venn, kan du forresten glemme. Sats heller mer på – Jeg gleder meg SÅ sinnsykt til å bli kjent med deg……. du er så smooth ass.

Men for all del, si det bare inni deg.

I 19 år har du pleid, jatta, kjefta, kosa, beundra og skvøtti en smule av det bittelille vesenet som ble mindre bittelite for hver dag. Du har kjent på lykken over å være den utvalgte mora. Lykken over at – ungen er din. Storken har jeg aldri trodd på, men egen strutstankegang ligger ganske naturlig i meg. Med hue i sanda tenkte at jeg hu var mi for evig og alltid og litt til. Er det mulig å lystløgne i så mange år – uten å få noe snerk på hypofysen?

Ja, ja,- det får jeg ta senere. Jeg har i alle fall skjønt det nå. 19 år på lading, med full forpleining. All inclusive stod i liten skrift. Det var det som var bestillinga. Ungen er fullada og klar for egen maskin.

Den 19 år lange timen for fellesskap og felles beundring er rett og slett litt på hell. Du sitter der og kjenner på at du er – Utgått som mamma, stempla med – gjenbruk umulig. Strekkoden for pant er uleselig og bleik i luggen.
Likevel, jeg er en stolt struts! Riktignok putta jeg hue i sanda, men strutsungen flyr og det er slett ingen selvfølge.
Vinga virka på frøkna!

Under over alle under.
Stolt er jeg, men erfaren kan en vel ikke kalle det.