Dem og Oss

Vi blir vurdert, målt og plassert tidlig i livet. Det gir hver og en av oss et speil på synet av oss selv. Hvordan andre oppfatter oss, gir grobunn for egen oppfattelse.
Men hvordan og med hvilken rett plasserer vi dagens oppvoksende slekt? Hva slags kultur vokser de opp i?
Ønsker vi en felles kultur som speiler likeverd på alle plan?

Lav, middels eller høy score på faglige prestasjoner er ikke veien å gå. Heller ikke utrykk som ressurssterk eller ressurssvak. Bakenforliggende generasjoners status som skal måle dagens prestasjoner burde være langt utenfor enhver farbar vei.
Finnes det en kultur der ute som opprettholder gamle holdninger og faktisk har et behov for å skille –Deg fra Meg, eller Dem fra Oss? Folk er ikke fattige eller ressurssvake fordi det er noe galt med dem, men fordi samfunnet har gjort det svært vanskelig å endre situasjonen. Skal vi fortsette å verne om noen og utelukke andre? Har noen en skjult agenda i et forsøk på å holde på en egen vaklevoren status? Er den sosiale arven en sannhet som enkelte tviholder på?

Oss og Dem er ikke sant. Det er faktisk bare Oss som er sant.

Hva med å praktisere en likeverdighet direkte fra hjertet? Hva med å rive de murene som tviholder på forskjellene? At vi tror på at det individuelle i hver og en av oss har like store muligheter?

Hva med å motivere og ikke begrense?

Et lite utdrag fra boka mi «Herfra og ut og tilbake igjen» (En gammel dames tanker i sitt 94.år)

Lene har utført det hun skal i mitt hjem. Jeg liker Lene. Hun tenker ikke alltid lange tankerekker. Ikke fordi hun ikke kan, mer fordi hun er i et miljø hvor det ikke trenes på slikt. Hun føler desto mer i lange baner. Jeg vil hevde at hun mangler både aksept og respekt fra andre og dermed også fra seg selv. Hun er omgitt av en slags forskansningsmur som holder henne utenfor og trygt på plass. Det kreves mot og styrke å bryte gjennom. En slags antydning om at hun mangler ressurser. Hva er det for slags betegnelse? Ressurssvak er ikke mye bedre. Brukt som et fordekt moderne uttrykk for gamle fordommer og klasseskille. Mer humant liksom, men ikke mindre stigmatiserende av den grunn. 

Gi ungdom mot,lyst og rettferdighet. Gi dem trua på felleskapet og ikke på forskjellene. Det finnes så mye klokskap der ute, men parallelt med det finnes det mye oppgitthet. Så mange feilvurderinger som tar motet fra folk.  Er det ikke her vi må satse for å minske fattigdom og  styrke psykisk helse? Er det ikke her vi må satse for et bedre likeverd i et inkluderende samfunn? Sats på folk flest. Fjern graderinger. Vi trenger ikke først og fremst bedre mattelærere, vi trenger  mot og tro på at alle har de samme mulighetene.
Vi trenger folk som forstår at det er folk flest det blir bra folk av.

Vi må alle jobbe for at det ikke er Dem og Oss.
Det er nemlig bare Oss