Ensporet togreise tur-retur Oslo

Tog er en fin ting. NSB ensporet togreise tur-retur Oslo. En slags ro senker seg over èn i det konduktøren meddeler, på bred Hedmarks dialekt;
-Vi venter på at et møtende tog fra Espa skal passere. Noen ganger gjør det så godt å ikke gjøra noe. Jeg tok meg sjøl i et lite kollegavink i det Espa-toget for forbi. Kjente på felleskapet – oss togreisende mellom.

I det vi suste videre sørover og både toget og livet var rimelig på skinner, kom jeg plutselig på visa has Prøysen; I Bakvendtland. Detta landet han skrev om for herrens mange år siden –Der øst er vest og fem og to er ni.  

Jeg er sikker på det ligger en hemmelig kode her. Noe forutseende han ville minne oss på når tia var inne. At ØST IKKE er vest, men derimot BEST. At Bakvendtvisa var tekst og melodi og at Hamar ikke måtte bli sjølve svaret på Prøysens fantasi.

Noe helt annet: Det er lett å lytte på toget. Det vil si, en trenger ikke lytte hvis praten er høy nok. Det var den!
Dama som prata, klagde ikke på mangel av spor. Hun var heller ikke så opptatt av kulvert eller korridor.
Om stasjon var bortafor eller innafor eller kosta mange penger, hu var mest forbanna over at de ikke trykte opp rutetabeller lenger.

-Jeg har tatt vare på en gammal en jeg! Rutetabell altså. Dama hadde helt klart både humor og sjølironi. Og det var flere overganger i monologen enn NSB noen gang har hatt.
-Isen er skjør på Mjøsa… -Je trur itte det er bra å ha tog uti der… -Men, det går nok bra tel slutt!
Sånn kan det jo også sies, og ikke noe er bedre enn at det går bra. Så får vi tru da, at både Prøysen og Dama blir hørt. Se på dom som gode representanter for folk flest. Samtidig får vi håpe at de ikke er –like tøysete og rare alle mann, verken i Jernbaneverket eller på Stortinget. Øst ved Vikingskipet er saken. Både Dama og Prøysen har skjønt det. Bakvendtland vil vi ikke være, –der alt går an. Det får da væra måte på.

Samtidig er det viktig å huske på å trykke opp nye rutetabeller og nevne at stasjonen er fløtt…