Gamlehjem eller aktivitetssenter

Det er en morsom tanke, eller muligens mer interessant. Jeg tenker på når min generasjon kommer på aldershjem. Da vi er gått ut på dato og muligens var best før. At tiden er kommet for mer oppbevaring.

Først navnet. Aldershjem. Eller det heter jo ikke det lengre. Det var før det. Før der igjen, den gang bestefar bodde på en slik plass, het det Gamlehjem. Rene ord for penga. En spade er en spade og lite fiks og fanteri rundt den saken. Er du blitt gammel og trenger et hjem, ja da blir det fort til gamlehjem da. Bestefar synes nok at navnet var som det skulle være. For øvrig var filosofien på hjemmet, slik jeg oppfattet det og så sant det var mulig, at de skulle ha aktiviteter og gjøremål tilpasset den enkelte. Bestefar hadde egen smie og ansvar for vedlikehold av diverse redskaper.

Fra gamlehjem til aldershjem og videre til aktivitetssenter, eller institusjon.  Oppgradert og tilpasset dagens samfunn. Følelsen av spriket fra navn til innhold, er ganske ekstrem for mitt vedkommende. Særlig angående aktivitetssenter. Joda, det finnes sikkert de som kan bære navnet med hevet hode. Det er flott. Sjøl synes jeg aktivitetssenter er et rart navn, åkkesom. En får liksom ikke rettet opp noe med et navn hvis det ikke speiler virkeligheten. Hva med å gå tilbake til start? Kalle det et aldershjem, eller eldresenter om du vil.
Eller, det aller beste, ikke bry seg om oppgradering av navn. Kjært barn og slikt. Tenke mer på en sånn -Inside oppgradering. Kjøre på med kino, bar, spa og basseng. Skulle likevel –institusjon for eldre være saken, må jeg vite hva jeg går til.

Jeg googla; En institusjon er en mer eller mindre definert norm for atferd og tenkemåter i en samfunnsgruppe eller et samfunn. Et kulturelt fellesgrunnlag som skal omfatte skikk og bruk og språk og moral.

Grøss og gru, åssen skal detta gå a? Felles atferd og tenkemåter er inngangsbilletten. Hjælp i vær`n, sa tanta mi, hver gang forundringen nesten gjorde dama målløs. Har du ikke blitt satt i bås før, er tiden definitivt inne nå.

Får vi med PC’n tru? Nettbrett og mobil?
Vi må da være en samfunnsgruppe hvor disse sakene er en mulig fellesnevner.

Et kulturelt fellesgrunnlag? Ja, mulig det. Vi vil jo, nesten alle som en, fått med oss en haug med konserter på Stortorvet i Hamar  Sett store stjerner som har samlet folket til en stor enhet.
Sånn sett må vel en begivenhetsfull årlig konsert ikke være for mye forlangt for oss videre. Men, det er alltid et men. Stortorvet kan bli vel masete. Siden vi alle har et – felles kulturgrunnlag. men likevel sitter litt mer lukket, må konserten komme til oss.
Jeg kan, så lett som bare det, se for meg en tett og nær konsert med sjølveste- Sir Paul Mc Cartney. Alternativt at han sjekkker inn over litt tid og kan nytes over langen. Blir det for vanskelig,men det bør det jo ikke, så kan vi muligens ta til takke med en litt mer kortreist en. Det kan jo være at tidene har forandret seg -der ute. Ikke bare for oss -her inne.
Til syvende og sist er jeg mest spent på vår felles– skikk og bruk og språk og moral.
Ja, ja tiden vil vise og ønsker må formidles mens man ennå er i stand til det.
At det koster penger er så. En skal koste på seg litt i alderdommen. Jeg for min del legger kortet i baren og betaler når jeg sjekker ut.