Hamarprinsen

– Itte tale om, så opprådd er je itte.

Det var akkurat det tanta mi svarte en Hamarprins for sånn ca 60 år siden. Hun var sjøl fra et av dalstrøka rundt byen. Et  tydelig og avvisende nei var hennes svar på den saken.
Historien sier ingenting om Hamarsingens reaksjon på et slikt blankt avslag, men antagelig var ‘n full av forundring.

Like mange år senere dukker Hamarprinsen opp igjen. I ny drakt, men med samme mål. Avvisningen er glemt og selvtilliten har nådd uante høyder. Urban og lekker slår han til igjen.  En kan få en følelse av at han regner seg sjøl som ganske uimotståelig. Mye har jo også skjedd siden den gang tantefrier`n var på banen. Bred gate til å gå i, kulturelle bygg  å oppleve i. Et supert torg som samler Hamarfolket for store opplevelser. Den spanske touchen med blå og hvit stein er heldigvis donert som kantstein til litt mer bortgjemte plasser i byen. Med opptil flere kosmetiske og større inngrep langs Mjøsa, er prinsen rimelig fornøyd med hva han kan tilby:

– Vil dere tre, Ringsaker, Stange og Løten, ha Hamarprinsen som ved deres side står. Være trofast og…..- komma hau åkke som er sjefen?
Det er vanskelig for mange å råka riktig flørt. Det gikk som det gikk for 60 år siden.

Løten svarte rett og slett: – Nei, je vil itte.
Ringsaker var like avvisende: – Håffer ska je det? Å ska dæ vara godt for?
Stange er kanskje en mer grublende kommune, men svaret var ganske så tydelig: – Je unners, men je vil itte.

Eller som en Stangesokning jeg kjenner godt sa: – Det er grett for meg, hvis Hamar tåle å vara i utkanten.

Vonde og vende er de som er vant til landet og ikke byen. Tenke seg til sjøl om Oslo skulle prøve seg på et frieri, – i gode og onde dager. Nei, ærlig talt, vi klarer oss godt med det onde vi sjøl har fiksa om vi ikke skal lesse på oss hele gryta.
Men en kan si hva en vil, enten en er herfra eller derfra. Før vi vet ordet av det skåler vi med en Løten akevitt for et tvangsekteskap med 500 millioner i medgift. Stupetårn og kulturbygg  legges ved og må vurderes av den enkelte som et – gode eller et onde.
Siden frieren sjøl vil bestemme hvor skapet skal stå, glemte han forresten i farten å nevne hvor jernbanen skulle gå.

Akkurat nå høres et ekko i det fjerne: – Itte tale om, så opprådd er je itte