He was a cartoon character og burde ha fortsatt å være det

Er det mulig? At slike tegneseriefigurer dukker opp in the real world. At det som først var artig og underholdene, er blitt et nevrotisk mareritt. For det må da være slik?

Dennis var en gang en fin fyr. Riktignok drev han med pøbelstreker og var en smule direkte. Likevel, det var aldri en vond tanke bak spikene hans. Han og Emil var av samme sort. Det som var godt ment, ble bare fort gæli. Akkurat derfor var det lett å føle sympati med dem. Beskyttende og forståelsesfullt tok vi parti med gutta. De tøyde noen grenser som vi sjøl bare fantaserte om.
Dennis, femåringen med hentesveisen som dukket opp i blader og striper på femtitallet, var rett og slett en sjarmerende liten fyr.

Det er her jeg blir vettaskremt. Virkelig! Det er her jeg håper det er bare fantasien som spiller meg et puss. For hvis det er sånn at en forgotten cartoon character kan dukke opp igjen in real life, så er det mye å grue seg til. Kan en forholdsvis uskyldig, kanskje litt glemt tegneseriefigur gjenoppstå som en slags fake man, med gener så slette at han burde sittet på lukket avdeling? Det er nemlig en åpenbar link her. Sveisen er en ting, men det er mer enn som så. Fem år på femtitallet gir rett og slett match med Donald. Donald Trump, født i 46. Kan det være sånn at det uskyldige bråkmakerbarnet har forvandlet seg til en vulgær bråkmaker av verste sort? At han i noen år har gått litt slik under cover, med et noe fantasiløst dekknavn? Det beskyttende og forståelsesfulle er helt gone for mitt vedkommende. Jeg kunne ikke i min villeste fantasi tru at det skulle gå så gæli  me’n.

Historien om hvordan det går med en slik unge kunne blitt en morsom fortsettelse, hvis den forble i en cartoon world. Latt pøbel-Dennis bli til en skadeskutt voksen. En med plenty med dollar og damer som tåler både grafs og grums. Slengt med ei dame med midje som kona til Fred Flint, men med en langt slettere virksomhet i toppetasjen. Han kunne prata med seg sjøl blant krystallkroner og forgylla løver. Slike steindøde ting som ikke bryr seg om hva som detter ut av kjeften på figurene de lever med. En må jo kunne forvente at damene rundt han er av exactly the same caliber som glitteret og Donald sjøl. Jeg kan ikke skjønne å begripe annet.
Men: Så er han her! I vår virkelige verden! Ingen ekte mann, men likevel en type av arten. I en verden som er brutal og forkrøkla nok fra før.  En figur med et menneske- og kvinne-syn som ikke ligner grisen. En som får det til å skake i vårt aller innerste. En av arten mann som gjør oss rasende og kan rasere en hel verden. Slike menn som ikke er helt sanne, men likevel er det. Her dukker han opp som en kandidat som prøver å tilegne seg en makt som skremmer ethvert menneske med noenlunde fornuft og forstand.  Hvordan er det mulig?
Som figur plaget han naboen og foreldre, uten å ha som mål å gjøre akkurat det. Nå plager han en hel verden. En liten guttefigur med morsom og blond hentesveis, har bare sveisen i behold. En figur kan aldri bli en ekte mann. De ekte trenger ikke forlenge hverken seg selv eller andre kroppsdeler med vulgær prat eller frekk tafsing. De har hjerne og baller de er fornøyd med.

Han er avslørt som en cartoon figure som for evig og alltid burde forblitt akkurat det.
Det er ekstremt skremmende når slike slipper ut av stripa.