Katta fikk besøk her om dagen….

Katta fikk besøk her om dagen. Det trippet ei vakker og langt yngre katte inn på tunet.
Sånn kan jo virke sjarmerende på en del hankjønn, men ikke på denna kar `n. Med dromedar silhuett og ører i flukt med hodet, var avvisningen tydelig nok. Når `n i tillegg freste som en tiger i bur, ble i alle fall jeg redd. Han heter forresten Tigergutt. Slike stunder minner meg på at kallenavnet «Pus» blir litt puslete. Det skurrer litt i kart og terreng.

Går det forresten an å sett `n ut på legd? For hans skyld altså. Se på det som en pensjonstilværelse. Eller en slags opplevelsesjulegave til en som har alt.  Fange mus på en bondegård og ellers spankulere rundt i Guds frie natur.
Nei, jeg vet jo det. Det går rett og slett ikke. Det ville bli jammer og skrik og katteskrål fra de øvrige i hjemmet. De kunne oppfatte det som noe jeg vil, mens jeg derimot, vil jo bare kattas beste. Kors på halsen.

Han jagde i alle fall den fornemme dama. En slags desember mildhet, eller snillhet om du vil, var helt fraværende. Det var avslag på grått papir midt i julestria.
En kan jo lure på den unge vakre, hva i huleste hu søkte, men uansett, han lar seg slett ikke lure av et vakkert ytre. Det er da mulig å beundre `n litt for tydelighet. Lite – rundt julegrøten får `n si. Direkte og fresende formulert. Og ferdig med den saken. Det kan selvfølgelig også være sånn at en kastrert hannkatt, godt oppi åra, ser sine begrensninger og velger sinne fremfor ydmykelse.
Enten det er sånn eller slik, så lærer jeg noe av katteskinnet hver eneste dag.

-Vær tydelig og ikke la deg sjarmere av ethvert skinn som krysser din vei.
-Kom deg unna i tide, hvis du vet du ikke klarer å stå løpet ut.
-Ord er oppskrytt og tar mye tid, veive og frese funker.

Nå har`n slengt på seg nisselua og er klar for å leve herrens glade dager. Jula varer nok minst til påske.
God jul fra Katteskinnet sjøl!