Knirkende kommunikasjon!

Katta er som ‘n er, til evig tid. Alderen kryper innpå for han òg, men bortsett fra det er ‘n seg sjøl og prøver slett ikke på noe annet. En slentrende og rolig potegang og en stemme på hell, gjør at ‘n kommer mer lydløst enn noen gang.

Han er 14 menneskeår og mjauingens tonearter og volum er gått over til ren og skjær knirking med lavt volum.

Jeg så akkurat et program om tolking av de forskjellige -mjauene, altså at vi kan kommunisere med dissa kattedyra. Forstå behov og til og med svare på et -Hei, fra katta sjøl. Slik kattetolking har aldri falt meg lett. Nå som den er på et sted i livet hvor mjauingen er forvandlet til knirk i en ustemt tone, er språket mer gresk enn noen gang. Den litt vanskelige språkbarrieren vi har hatt, har gått greit i en gjensidig respekt på at alt ikke må skjønnes, men likevel kan funke fint i respekt og aksept.

Det tror jeg er fint for katta, at jeg aldri har skjønt ‘n helt, mener jeg. Da slipper ‘n å kjenne på frustrasjonen over at han ikke blir forstått fordi alderdommen har tatt`n.

Angående matveien er`n litt lei boksmat. Det er mulig for ei matmor å skjønne. Maten katta vil ha, befinner seg i kjøleskapet hos tjenerstaben hans. Han får det som han vil, for å si det sånn.

Det jeg liker aller best med å ha detta ruslende pelsdyret i heimen, er egentlig pågangsmotet. Det at`n ikke viker unna ved minste motstand. Det at`n bærer åra med verdighet og, så langt jeg skjønner, er lykkelig. En vaggende gange, med knirk i stemmen og en vom som gjør at`n er litt lav oppunder, er nok rett og slett naturlig for skinnet i den fasen han er i nå. Null fake, lever i sannhetens verden og nyter den tia han har. Noe å lære der.

Det er liksom lite som vipper`n av pinnen. Det er selvfølgelig fortsatt slik at`n skyter rygg og blir direkte forbanna når andre kattedyr entrer hans område. Det er ufravikelig. Det er da besynderlig rart at`n har null og niks behov for å menge seg med sin egen art. Joda, det finnes eremitter i menneskeverden også, men en aldri så liten flørt, nærhet, eller mjauesamtale burde da falle helt naturlig.

Jeg kan liksom ane at kattene i nabolaget anser`n som både sær og sur. Men, som de fleste andre levende vesener, så er`n mer enn det vi tilsynelatende ser. Han får fortsatt være som han er fordi han rett og slett -vart akkurat som`n skulle.

Ha ei god, inkluderende uke.